Hopp til innhald
Illustrasjonsbilde. Frilansmusikere selger utstyret sitt i pandemien.

(Foto: Kjetil Aarseth)

Koronakrønikene: Selge sjela

Berre eit instrument. Men det er ei forlengelse av kroppen. Av tankar, tekster, melodiar og formidlingsgleda. Av lydsporet til livet ditt, kjære lesar.

Av Kjetil Aarseth, daglig leder i Tikkio

For nokre månader tilbake fortalte ein ven – ein habil musikar – at dei første annonsene for musikkinstrument begynte å dukke opp. Det var ikkje dei vanlege annonsene med ein enkel gitar her, ei effektboks der eller ein mikrofon.

– Det er utstyr som eg veit er det siste dei ville selge, sa han.

Gullet i samlinga. Arvesølvet. Stålstrengaren. Forsterkaren. Boksa med den magiske lyden som har vore med å definere artisten som artist.

Kniven på strupen. Det siste før kemnaren, huseigaren eller banken gjer livet surt. Eller alle på ein gong.

For musikarar er instrumentet som set lyd, farge, varme og historie til musikken, meir enn berre ein ting. Det er budbringaren som flyttar ideane deira over til eit medium, enten det er for strauming, vinyl, cd eller radio. Det er kringkastaren mellom dei på ei scene og publikum i salen.

Det siste dei ville selge.
Men no må dei.

Musikarar over heile verda er i kneståande. Ikkje på den gode måten i eit møte med eit jublande publikum. Økonomisk kneståande i møter med rekningar og livet, uten inntekter eller kompensasjon nok til å halde det gåande.

Ein kik på Finn eller salgssidene på Facebook viser at det tårnar seg opp med godbitar til salgs. Her er det gitarar, trommesett, mikrofonar eller boksar som gir godlyd og som har fulgt dei i årevis. Eller kortare. Men som dei har spart til, kjøpt, tatt vare på, tatt med til utallige scener. Kanskje ei skramme som fortel si eiga historie. Ein bulk eller brist som eit evig minne om eit hopp frå scenekanten til ventande hender og eit ublidt møte med den samme scenekanten på returen. Nedslitte tangentar etter millionar av anslag. Blodflekkar på ei reim etter den gongen ein spelte til fingertuppane gjekk i oppløsning.

Lukta av øl, svette og gledestårer.

Ledige stillinger

Så kva kan du gjere? Du har stortingsrepresentantar og kulturmyndigheiter lokalt, i fylket og nasjonalt som kan påverkast. Ring. Skriv. Kjøp billettar til dei arrangementa som framleis finns. Eg driv eit billettselskap, men eg favoriserer ingen.

Vi treng artistane. Du også. Og ikkje minst familia deira. Det er vanskeleg å forsørge barna sine, når ein har næringsnekt. Kjøp der det er billettar i salg. Sel artisten vinyl, cd, bag eller buttons, kjøper du no. Du får bedre samvit, kulturell kapital og ein takksam artist. Kan du invitere ein musikar du kjenner heim til deg for å spele neste gong du har fest med kohorten + 5? Driv du ei bedrift kan du hente inn nokon som treng eit publikum og inntekter, enten til eit fysisk møte eller over nettet.

Berre eit instrument. Men det er ei forlengelse av kroppen. Av tankar, tekster, melodiar og formidlingsgleda. Av lydsporet til livet ditt, kjære lesar.

Av sjela. No er den dessverre til salgs.

Teksten ble først publisert på Kjetil Aarseths facebookside, fredag 29. januar 2021 (red. mrk.).

Ledige stillinger

Relaterte saker

Mats Eilertsen, med kontrabass, i snø.

Koronakrønikene: Mats Eilertsen

Koronakrønikene er en slags dagbok fra pandemien. De starter med bassist og komponist Mats Eilertsen, som har skrevet om livet...

Kjetil Aarseth, daglig leder i billettsystemet Tikkio

Tikkio etablerer donasjonsplattform

Billettsystemet Tikkio om koronasituasjonen: – Etter sjokket bestemte vi oss for å slå tilbake.

Deeyah Khan i den prisvinnende dokumentaren White Right: Meeting the Enemy. Filmen hadde premiere i desember 2017, og høsten 2018 vant hun den internasjonale, høythengende Emmy prisen for den. Hun er mottaker av Fritt Ord prisen 2020, som vil overrekkes så snart pandemien tillater det.

Deeyah Khan: – Utrolig at vi ikke beskytter kunstnere bedre når vi ser hvor mye kunsten betyr

Deeyah Khan mener musikkutdanningen er en forutsetning for hvordan hun lager sine prisbelønte dokumentarfilmer. Hun har selv sluttet som artist,...

Festivalsommeren som uteble: Stavernfestivalen er blant dem som søker staten om millioner etter pålagt avlysning

Ikke famle i mørket

LEDER: Myndighetene har muligheten til å gi kultursektoren større forutsigbarhet i pandemiens andre år. Bruk den.

Flere saker

Fra forsiden på rapporten The Mastering of a Music City

Når sentrum blir stille

Musikk og byutvikling: Trenger norske byer en nattborgermester?

Oslo Kru på jobb før pandemien

– Alvorlig løftebrudd

Scenearbeidernee har fått nok. Og Ap og SV setter i gang omkamp om koronakompensasjoner for siste del av 2020.

Girl In Red

Det store skillet mellom digitale vinnere og tapere

Deler av norsk musikkbransje ser på strømming og digitale plattformer med stjerner i øynene. Andre ser bare utfordringer. Ytterpunktene skildres...