Lørdag ble professor emerita Frøydis Ree Wekre utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det skriver Norges Musikkhøgskole (NMH). De skriver også om undervisningsmetodene hennes, og om hvordan hun sto for noe annet enn det mange utenlandske studenter først var vant med da de kom til henne.
Ree Wekre har blant annet vært ansatt ved Den Norske Opera, undervist ved anerkjente institusjoner i en rekke land, utgitt flere bøker, stått for en stor mengde urfremføringer av repertoar for horn, og i perioden 1965–1991 var hun alternerende solo-hornist i Oslo-filharmonien. I 1984 ble hun utnevnt til professor ved NMH. Hun innehar også Lindemanprisen og Gammlengprisen, og er æresmedlem i International Horn Society.
«Hornist Frøydis Ree Wekre har vært en frontfigur i norsk kulturliv de siste 60 årene», skriver tidligere studenter.
– Det er stort. Jeg tilhører jo den generasjonen som nær sagt lærte meg faget underveis, forteller Ree Wekre til NMHs nettsider.
Gjennom hele karrieren har undervisning stått sentralt i Ree Wekres virke som musiker, skriver NMH. I orkestre over hele verden sitter det musikere som har tatt timer hos henne.
Hun har jobbet mye i utlandet, men også fått utenlandske studenter til Norge. I begynnelsen fantes det ikke formelle utvekslingsprogrammer slik det gjør i dag, så studentene kom for egen regning.
På den tida var det mulig å være en av studentene uten egentlig å være elev, forklarer Ree Wekre:
– De tok seg et semester eller to fri fra utdanningen sin, og kom til Norge og «hang rundt» i gangene her. De betalte ofte for timene ved å hjelpe meg med annen type arbeid. Én hjalp meg med å gjøre ferdig den første boken min på datamaskin, en annen jobbet i hagen, og noen gjorde husarbeid og lagde mat.
Hun forteller at de fleste av dem kom fra lærere med veldig strenge regimer, hvor den tradisjonelle mester-svenn-metoden sto sterkt. Læreren var høyt hevet over elevene sine, kunne kjefte og stille harde krav, og relasjonen var ofte preget av både respekt og frykt.
Ree Wekre tror det en metode som kan fungere for noen, men ikke for alle. Selv hadde hun en annen innfallsvinkel.
– Studenten og læreren er på fornavn og står på samme side, og jobber sammen. Jeg opplevde at mange, kanskje særlig tyske studenter, kom opp til Norge for å kunne «slappe av» litt hos meg, sier Ree Wekre.
Det står mer om hennes liv i musikken, som startet som fireåring på fiolin – den byttet hun med hornet i en alder av 17 – på NMH.no.
Frøydis Ree Wekre får utmerkinga for innsatsen sin for norsk musikkliv – og mottok ordenen på Musikkhøgskolen 16. september.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
