Då Den Norske Opera & Ballett i slutten av april la fram [link id=65009 title=»sitt sesongprogram «]var pågangen stor. Med kunstnarlege innslag og ein leiartrio som ivrig la fram sine planer for det komande året, vart lanseringa som nok ei optimistisk feiring av den nye institusjonen.
Då Oslo-Filharmonien lanserte sitt program i dag, fann einast ei lita gruppe journalistar vegen. Nærmare bestemt var det fire av oss som lytta då sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste og direktør Odd Sverre Gullberg beretta om stoda for kommande år.
Situasjonen er nådelaust snudd på hovudet for Oslo-Filharmonien. Dei er ikkje lenger utan konkurranse kva gjeld posisjon i det klassiske musikklivet. Med finanskrisa møter dei økonomiske utfordringar, og akustikk-tematikken i konserthuset har blussa opp når den nye operaen så tydeleg belyser kva høve orkestret vel hadde fortent.
Det burde med andre ord vera duka for satsing. Med oppbretta ermer burde orkestret lansera sin tydelege visjon og vilje. Korleis har dei tenkt å verta ein like interessant institusjon som Den Norske Opera & Ballett?
Manglar satsingsområde
Trass utfordringane har Oslo-Filharmonien glimrande føresetnader. Dei har ein fantastisk sjefsdirigent med sterk musikalsk vilje, og dei har ei framifrå rekkje utøvarar. Som dei sjølve seier – dei representerer noko av den framste musikalske kompetansen på sitt felt i landet. Publikumsbelegget deira er høgare enn på lenge, med jamnt oppunder 90% skal me tru direktør Gullberg.
Oppsiktsvekkjande då, at pressekonferansen virka fattig på satsingsområde.
Rett nok peikte sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste på fleire ynskjemål. Han kunne gjerne tenkt seg å invitera store internasjonale komponistar for samarbeid med orkestret. Han kunne tenkt seg ei større satsing på yngre norske dirigentar, samt ei større satsing på unge talent gjennom orkestret. Ser ein til hans heimland Finland, er døma på godt organiserte skuleprosjekt mange.
— Spørsmålet er kven som skal ta initiativet til dette, sa Saraste på konferansen.
Men er ikkje svaret heilt enkelt orkesteret sjølv?
Nyleg vitja Kryzysztof Penderecki Norges musikkhøgskole. Kristiansand Symfoniorkester har arrangert workshop for unge komponistar. I Bergen Filharmoniske Orkester har ein tilsett ein ung norsk assistentdirigent. Same orkester held årlege konkurransar for så å presentera unge talent, både utøvarar og komponistar. Nyleg presenterte orkestret dessutan eit gjennomført nytt og norsk program.
Høva virkar uendeleg mange, men for Oslo-Filharmonien si administrative leiing virkar økonomien og det kommersielle potensialet vera den stadige grunngjevnad bak vala dei gjer, om det enn er snakk om valet av repertoar, gjestande solistar eller dirigentar.
Ei lett resignert haldning, som me vonar ikkje vert utslagsgjevnade for den musikalske utøvinga i året som kjem.
Beteiknande er grunngjevnaden bak repertoarvalet for orkestret si nyaste kommunikative satsing. Tidleg i sesongen arrangerer dei ein utekonsert på Rådhusplassen, som dei vonar kan bli tradisjon. På spørsmål frå Aftenpostens journalist om kvifor dei då vil spela Beethovens 9. Symfoni var svaret at «Oslo kommune ønsket seg det».
At kommunen stiller opp og har musikalske ynskje er strålande.
Men tru om landets største orkester har nokre tilsvarande sterke ynskje?
Ida Habbestad er journalist i Ballade.no

Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.

Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!

Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.

Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?

– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.

Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.


















































