Storstilt klassisk musikkinnsats for flomofrene
Et stort oppbud av profilerte musikere og sangere framfører Johannes Brahms’ «Ein deutsches Requiem» i Oslo Konserthus søndag 16. januar, til minne om ofrene for flomkatastrofen og som støtte til hjelpearbeidet. I forrige uke samlet Bergen Filharmoniske Orkester inn over 20 000 kroner til samme formål, og pianisten Leif Ove Andsnes donerte nylig konserthonoraret sitt for en konsert som fylte Oslo Konserthus, til Redd Barna. I Stavanger har et stort antall aktører gått sammen om prosjektet «music help», som er rettet mot barn og også skal fungere på lengre sikt.
Inntektene fra Brahms-konserten går uavkortet til Redd Barna. Solister er Elizabeth Norberg-Schultz og Ole Jørgen Kristiansen. Musikerne kommer fra Filhamonien, Kringkastingsorkestret og Den norske Opera, og koret er satt sammen av sangere fra Operakoret, Solistkoret, Ginnungagap og Filharmonisk kor. Eivind Aadland dirigerer.
Johannes Brahms’ Ein deutsches Requiem nach Worten der heiligen Schrift op. 45 ble skrevet mellom 1861 og 1867. De tre første satsene ble uroppført i Wien i desember 1866, men hadde ingen ubetinget suksess. Første komplette oppførelse skjedde i Leipzig i 1869. Verket fikk stor popularitet og ble oppført mange ganger dette året.
Johannes Brahms ble født 7. mai 1833 i Hamburg. Han begynte tidlig å spille fiolin og cello, og fra han var 7 år også klaver, som skulle bli hans hovedinstrument. Sammen med faren, som var kontrabassist, spilte han på barer og kneiper for å tjene til livets opphold. Han begynte tidlig å komponere. Han var svært selvkritisk og kasserte mye av det han skrev.
Han gjorde seg tidlig bemerket som pianist og debuterte allerede 15 år gammel. I 1853 ble han kjent med Robert og Clara Schumann. Schumann ble sterkt grepet av Brahms musikk og rykket ut med en artikkel om ham i «Neue Zeitschrift für Musik». Under overskriften «Nye Baner» skrev Schumann: «Han er kommet, den unge mann, ved hvis vugge gratier og helter har stått vakt. Hans navn er Johannes Brahms.» Artikkelen gjorde Brahms kjent over hele Tyskland.
Brahms flyttet i 1863 til Wien. Musikken hans var populær, og han klarte seg derfor godt økonomisk. Til tross for mange forelskelser ble han aldri gift. Han døde 3. april 1897 og ligger gravlagt i Wien ikke langt fra Beethoven, som var hans største forbilde.
Brahms’ Requiem følger ikke den katolske dødsmesseliturgien («Requiem aeternam dona eis, Domine.» – «Evig hvile gi dem, Herre.»). Verket har ingen liturgisk tilknytning, men er bygget opp av 7 satser med tekster som Brahms selv har plukket ut fra Bibelen og de apokryfiske skriftene Visdommens bok og Siraks bok. Verket uttrykker protestanten Brahms’ udogmatiske religiøsitet. Det inneholder lite eller ingenting om synd, straff og dommedag, men samler seg om å trøste de levende og gi høystemte betraktninger om menneskelivet og det hinsidige.
Verket har en fritt symmetrisk oppbygging med sparsomme solistiske innslag. De 7 satsene faller naturlig i 2 store avsnitt. I femtesatsen gjør Brahms bruk av en gammel tysk begravelsesskikk som blir kalt «Wiederruf» (Tilbakerop). Det var vanlig at en lys stemme fremme ved graven sang en salme som skulle være den avdødes hilsen til dem som stod igjen.
Ein deutsches Requiem (Et tysk requiem) har en meget sentral plass i Brahms’ produksjon og hører til det faste repertoar for berømte kor og orkestre verden over.
Søndag 16.01.05 – Oslo Konserthus kl. 18.00
Billetter kr. 250 – 400 kan bestilles på Oslo-Filharmoniens publikumskontor eller hos Billettservice.
Informasjonssjef Henning Målsnes i Bergen Filharmoniske Orkester kan fortelle at BFOs og Bergens Tidendes støttekonsert forrige uke innbragte kr. 20.322,- til flomofrene i Sørøst-Asia. Midlene går til SOS Barnebyer og deres arbeid i det katastroferammede området.
Ledige stillinger
Pianist Leif Ove Andsnes gav bort konserthonoraret sitt for solokonserten han holdt i Oslo Konserthus forrige uke, til Redd Barna.
I Stavanger går nå store deler av kunstnermiljøet sammen med hele organisasjonslivet og lager konserter til inntekt for de flomrammede.
Teksten om Brahms’ Requiem er hentet fra nettsidene til Kongsberg Kantori som ligger her.
