Sjostakovitsj dirigerer Sjostakovitsj
Neste uke besøker Maxim Sjostakovitsj Oslo-Filharmonien for å dirigere sin fars Symfoni nummer 7 «Leningrad». Parallelt vises bildemateriale fra den første fremførelsen av verket 9. august 1942, samme dag som Hitler proklamerte Leningrads endelige fall.
— For meg ligger denne musikken i blodet, den er som å høre ham snakke. Han blir aldri borte for meg, på grunn av denne, sier Maxim Sjostakovitsj om sin fars symfoni nr 7 «Leningrad».
Maxim Sjostakovisj ble født i 1938 i Leningrad, som andre barn av Dmitij Sjostakovitsj og Nina Varzar.
Gjennom sitt dirigentvirke har han i stor grad bidratt til å gjøre farens musikk allment kjent verden over, blant annet gjennom en rekke innspillinger av orkesterrepertoaret (med London Symphony Orchestra), cellokonsertene (Heinrich Schiff), klaverkonsertene (med sønnen Dmitrij Sjostakovitsj) og de 15 symfoniene (Praha Symfoniorkester).
Neste uke besøker han Oslo-Filharmonien for å lede fremførelsen av sin fars symfoni nummer 7, «Leningrad». Parallelt vises konseptet Cinemaphonia; en samling av arkivfoto og filmklipp fra Leningrads beleiring 1941-43 redigert av Gregorij Paradsjanov.
Om Cinemaphonia
Cinemaphonia er basert på den legendariske første fremførelsen av Leningradssymfonien som fant sted 9. august 1942, på den dagen Hitler hadde proklamert for Leningrads endelige fall.
Leningradsymfonien ble spilt av dem den er tilegnet; både musikere og tilhørere var sterkt merket av hungersnøden.
«Utenfor konsertlokalet var det satt opp høyttalere for de tusenvis som ikke kom inn. Det er vanskelig å tenke seg situasjoner da musikken har hatt større makt, og den skulle bare øke etter hvert som byen holdt stand mot total invasjon. Maxim Sjostakovitsj, som da var fem år, kan så vidt huske konserten: ’Jeg husker stående ovasjoner. Og temaet med lilletromme som ga meg følelsen av at noe ondt nærmet seg», skriver Oslo-Filharmonien i sitt konsertprogram.
Ved hjelp av arkivmateriale, for en stor del hittil ukjent og til dels sjokkerende bildemateriale, har regissøren Georgij Paradsjanov skapt en autentisk referanseramme. Dokumentasjonen av okkupantenes råskap, blodsutgytelsene, sultens og kuldens lidelser bundet sammen med et håp om seier, er sammensatt for å hjelpe lytterne til å forstå hvilke redselsopplevelser som drev Sjostakovitsj da han skrev denne musikken. Maxim Sjostakovitsj ledet den russiske uroppførelsen i 2003, der noen av musikerne fra 1942 medvirket. Han dirigerte også den internasjonale i premieren i Royal Albert Hall, i 2004 på 60-årsmarkeringen for D-dagen. At denne symfonien aldri har tapt noe av sin kraft, forklarer Maxim Sjostakovitsj slik: ’Det handler ikke bare om 2. verdenskrig, men om den endeløse kampen mellom godt og ondt.’
Det er Oslo-Filharmonien som melder dette.
Konsertene finner sted i Oslo Konserthus 23. og 24. oktober kl 19.30
Mer informasjon på orkestrets hjemmesider.
