– Samfunnet trenger i høyeste grad vårt blikk, og vår musikk. Ballade har intervjuet pianist Håvard Gimse og akkordeonist Mathias Rugsveen i forbindelse med årets Festspillene i Bergen. (Foto: Ilja Hendel / Anna-Julia Granberg / Festspillene i Bergen)

– Samfunnet trenger vårt blikk

Hvordan ser to musikere, den ene veteran med flere tiårs erfaring, den andre i startgropen av sin karriere, på fremtiden? Hvordan har de holdt motivasjonen oppe under lockdown, og hvilke tanker gjør de seg rundt klassisk musikk og musikkliv etter pandemien? Ballade inviterte pianist Håvard Gimse (55) og trekkspiller Mathias Rugsveen (17) til samtale om fortiden og fremtiden og en hel del midt imellom.

Kalender

Sommerkonsert

25/06/2021 Kl. 18.30

Viken

Under årets Festspillene i Bergen står to enere i sitt felt på scenen. Den ene er Håvard Gimse, en av Norges mest anerkjente pianister og ettertraktede foredragsholdere. Den andre er 17 år gamle Mathias Rugsveen, som i november 2020 gikk av med seieren i Virtuos og Den norske solistpris. Som en del av premien fikk han en egen konsert på Festspillene i Bergen og solistengasjement med Kringkastingsorkesteret.

Når Ballade ringer de to musikerne i forbindelse med vårt festspill-intervju, kan Gimse fortelle at han har lagt merke til noe påfallende blant sine musikerkolleger.

– Jeg synes det virker som at folk snakker mindre sammen enn før.
De fleste går rundt omkring på hotellet, men har liksom ikke like enkelt for å gå bort til andre. Ansiktsmaskene er i seg selv veldig fremmedgjørende, sier Gimse.

– Her om dagen, da jeg øvde på konservatoriet i Trondheim, møtte jeg på noen folk i trappa på NTNU. De var vettaskremte i blikkene sine. Jeg var ikke lenger et menneske, men en potensiell smittefare. Mye vi har lært om oppdragelse, gjelder ikke lenger. Vi må se å få vaksinert litt nå, sier han og ler.

Når det er sagt, opplever Gimse stor entusiasme blant sine musikerkolleger i Bergen by. Alle jubler over å få spille konserter igjen. Mathias Rugsveen er blant dem.

– Det føles veldig spesielt å få spille under Festspillene. Året har vært preget av langt færre konserter enn tidligere. Flere konserter i Operaen ble avlyst, og Virtuos-konkurransen ble utsatt fra mars til november, sier Rugsveen.

Mathias Rugsveen spilte solokonsert på Siljustøl i Bergen 30. mai. Konserten var del av vinnerpremien for Virtuos 2020 og Den norske solistpris.   (Foto: Thor Brødreskift/Festspillene i Bergen)

Gimse på sin side forteller at han jevnt over har spilt mye gjennom året. Han mener selv at han har vært en av de få heldige i en bransje som i stor grad har vært skadelidende fra dag én.

– Jeg har spilt både live-konserter med et gitt antall publikummere og gjennomført live-streaminger. I mange tilfeller har jeg erstattet utenlandske artister. Men det har vært en utfordrende tid. Jeg merker at folk er frustrerte, spesielt de yngre. Jeg har en halv stilling på musikkskolen der jeg veileder noen av de fremste på piano, og mange av dem føler de befinner seg i et tomrom. De lurer på om det er noe bruk for dem der ute, sier han.

Gimse må medgi at han selv har undret seg over noen av de politiske beslutningene under pandemien.

– Noe jeg har reagert på, er at store konsertsteder ikke får ta inn mer enn et minimum av tilskuere, dét til tross for at for eksempel tysk presse viser undersøkelser der denne type arrangementer ligger soleklart på bunn hva gjelder smitte. I Norge tar vi inn så å si flere mennesker på H&M enn i Nidarosdomen!

En person kan bli et musikkliv
– Tror du det er bruk for unge musikere i fremtiden da, Håvard Gimse?
– Absolutt. Jeg hadde garantert sluttet å undervise om jeg ikke hadde troen på at de hadde noe å gjøre fremover. Folk som er gode på å spille tangentinstrumenter vil ha jobb i fremtiden, sier den erfarne pianisten, og legger til:

– Samfunnet trenger i høyeste grad vårt blikk, og vår musikk. Dette snakker jeg ganske mye med studentene om.

– En person kan bli et musikkliv. Sånn sett er det utrolig mange muligheter der ute. Håvard Gimse er engasjert i musikkstudentene sine.  (Foto: Thor Brødreskift/Festspillene i Bergen)

Rugsveen forteller at han har blitt preget av pandemien siden han ble årets solist og henvist til karantene og live-streaming. Men han har aldri tvilt på veivalget sitt.

– Jeg ønsker virkelig å satse, enten det går rette veien eller ikke. Trekkspill har jeg holdt på med så lenge at… Den følelsen man får etter å ha gjennomført en konkurranse, er i mine øyne usammenlignbar. Det tror jeg de fleste som jobber innenfor dette feltet kjenner på. Dette er en jobb som fremkaller nerver. Når det først går bra, opplever man et lite rush inni seg.

I stor grad handler det om å like å spille musikk, tror Rugsveen. Dette resonnerer hos Gimse, som lenge har vært opptatt av å formidle til sine studenter at det finnes flere veier til Rom. Rom er ikke nødvendigvis prestisje, applaus og solistoppdrag i Berlinfilharmonien, men dypdykk, samfunnsnytte og simpelthen glede for faget.

– Jeg treffer på mange inspirerende musikere rundt omkring. Når jeg underviser studentene mine pleier jeg å trekke frem eksempler på mennesker som lever meningsfulle liv, for eksempel mennesker som har våget å ta steget ut fra Majorstukrysset. De har kanskje innsett at det ikke lønner seg å sette seg ned og vente på at karrieren kommer seilende, men heller begynne et sted, i en organiststilling eller noe sånt, og på den måten bygge opp og skape et musikkliv, sier Gimse, og utdyper:

– En person kan bli et musikkliv. Sånn sett er det utrolig mange muligheter der ute. Det gjelder å forsøke å kaste blikket i litt ulike retninger. Jeg forsøker å formidle til studentene mine at de bør undersøke hvordan de kan gjøre nytte for seg og hvor de kan ta i et tak.

Å anvende internett uten å bli for selvopptatt
Gimse nærer stort håp for det klassiske feltet etter pandemien. Han beskriver publikum som «sultefora» på levende musikk, og gleder seg til å ønske publikum velkommen til Oslo Kammermusikkfestival. Han har overtatt som kunstnerisk leder etter Arve Tellefsen.

– Sammen med mine to kolleger har vi bestemt oss for å gjennomføre, koste hva det koste vil. Vi legger opp til konserter for veldig få publikummere, men de skal få oppleve ekte nær musikk. Stor musikk i små rom, kaller vi det.

Digitale løsninger og online-konserter vil trolig fortsette i fremtiden, tror Gimse. I den forbindelse har han en aldri så liten kampsak han brenner for:
– En stor utfordring med internett i forbindelse med markedsføring er å anvende det uten å bli for selvopptatt. Musikerne må selvfølgelig synes, men det er lett fra utsiden å se når det bikker fullstendig over.

– Det er kanskje litt vanskelig å unngå i vår tid?
– At flertallet blir mer opptatt av sin egen CV enn spillet, er normalt i den konstante kringkastingen vi lever i. Det handler i stor grad om å oppnå ditt og datt. Det er noe forsøker jeg å jobbe mot.

– Det er i det hele tatt en sykdom i tiden at folk bygger sin egen CV fremfor å være opptatt av faget og kjernen i saken.

Det kan Rugsveen kjenne seg igjen i. Han har flere ganger erfart at det digitale formatet ofte virker mot sin hensikt.

– Jeg har gjort en del innspillinger i forbindelse med konkurranser dette året. Jeg vil tro at hvis man først skal få frem den konsentrasjonen man vanligvis oppnår med publikum, så er ikke det å spille foran et videokamera måten å gjøre det på.

Mathias Rugsveen (Foto: Anna-Julia Granberg - BLUNDERBUSS / Festspillene i Bergen)

I den unge musikerens tilfelle har det holdt å ha en eller to ukjente publikummere til stede for å få en følelse av at «det er nå det gjelder».

– Det har fungert helt greit. Det ender ofte med at man jakter etter feil istedenfor å prøve å fremkalle ordentlig musikk, hvis man skal kalle det det. Man kan få det så godt som feilfritt, men musikken blir ikke den samme. Den konsentrasjonen og de nervene som er til stede, ja, hele den formelle settingen – den får man bare med publikum.

Et langt mer åpent musikkliv
Som veteraner flest, sitter Gimse på mange verdifulle erfaringer. Ballade spør pianisten om han har noen råd han ønsker å dele med unge musikktalenter etter flere tiår i bransjen.

– Jeg avstår fra å gi råd med mindre folk trygler om det, svarer Gimse.

Vi får ett allikevel, siden solen skinner i Bergen:
– Da jeg var 16-17 år og begynte å spille rundt omkring, hadde vi et ganske oppegående og etablert konsertliv vi kunne forholde oss til. Jeg kunne i all hovedsak sitte på øverommet og vente til oppdragsgiverne meldte seg. Det gjorde jeg også. Øvde vanvittig mye. Nå er det langt mer åpent.

– På hvilken måte?
– Mange av de etablerte institusjonene finnes fortsatt, men det vil med tiden etablere seg nye muligheter. Det er flere gode utøvere nå, og konkurransen om jobbene og publikum er stor. Unge musikere må være mer åpne i dag – mer enn vi trengte å være. De må i stor grad være gründere og kreative med hensyn til programskaping, og ikke minst våge å formidle musikken til nye arenaer, nye publikumsgrupper, være seg bedrifter, museer, foreninger eller lignende. Mye vil også være forbundet til nett, i særdeleshet alt som er knyttet til ungdom.

Også Rugsveen tror at fremtidens muligheter er mange. På spørsmålet om han har noen drømmer han ønsker å oppnå, er svaret klart:
– Mitt mål har alltid vært å spille det jeg er god for. Når jeg deltar på en konkurranse er ikke målet nødvendigvis å vinne. Det handler mer om å gjøre de tingene jeg har øvd på lenge, huske detaljene jeg har lært meg og spille for mitt fulle potensial. Så lenge jeg klarer det, er jeg som regel fornøyd, sier han.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Rådgiver kultur

Agder fylkeskommune

Kirkemusiker

Aurskog-Høland kirkelige fellesråd

Salgs- og markedsansvarlig

Festspillene i Bergen

Daglig leder

Balansekunst

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev