Av Ida Habbestad
— Dette oppleves som lønn for veldig mye arbeid, seier ein glad Ragnar Rasmussen om nominasjonen til Nordisk Råds musikkpris.
Koret som har base i Tromsø har gjennom åra utvikla seg til å bli eitt av dei sentrale vokalensemblene her til lands, og har mellom anna markert seg ved å ta i bruk samisk joik i sine framføringar. I tilknytning til dette, tek dei òg i bruk segner, folkemusikk, poesi, etniske språk, kulturar og musikalske uttrykk – noko Nordisk Råd la særleg vekt på i grunngjevnaden for nominasjonen.
Håpar på statusheving av vokalensemblene
Rasmussen har hatt hand om Vokal Nord frå 1999, fem år etter at koret først vart sett i gong på prosjektbasis. I tillegg har han dirigert kammerkoret Saga, og han dirigerer Mimas og Tromsø-konservatoriets kor og orkester. Vidare er han førsteamanuensis ved Høgskolen i Tromsø, avd. kunstfag.
I høve nominasjonen, tykkjest det vidare høvet for utvikling å liggja Rasmussen sitt hjarta nærast. På spørsmålet om kva han meiner om Nordisk Råd sitt fokus på kor, er det prosessen mot eit meir profesjonalisert korliv i Norge han legg vekt på.
— En nominering av korene er jo på høy tid. Statusen for kor og kordirigenter har vært kunstig lav svært lenge. Men i løpet av de 15 siste årene har det skjedd mye; det har vært en stor forbedring i nivået på korister, sangere og dirigenter – og dermed også på ensemblene. Dessuten skrives det en del ny musikk som er spennende. Så jeg håper det fører til en statusheving for vokalensemblene, seier han.
Har du noka formeining om kvifor ein ikkje har komme lenger på dette området i Noreg?
— Det er nok flere grunner til det, meiner Rasmussen. – Men en viktig grunn, er at vi vokser ut av en amatørtradisjon. Det skal vi ikke kimse ad; mange av oss som arbeider med kor har et stort og bankende hjerte for amatørbevegelsen. Men i større grad enn for instrumentaldirigenter har det blitt hengende ved oss – de fleste forbinder nok det å være kordirigent med å dirigere amatører – og det er feil. Det finnes alle nivåer, slik det gjør innen instrumentalbevegelsen, og man trenger alle disse nivåene.
Rasmussen peikar òg på ein vond sirkel, slik stoda er i dag:
— Ettersom vi ikke har noe profesjonelt kor eller kormiljø i Norge, er det vanskelig å få utviklet seg til det høyeste nivået som kordirigent i Norge. Dermed er det ikke så lett å få jobber for de internasjonale profesjonelle korene – og det er heller ikke så lett å ta jobbene når man har liten erfaring med å jobbe på dette nivået.
Tre hovudretningar
Vokal Nord vektlegg tre hovudretningar i arbeidet sitt, fortel Rasmussen. Den eine tek utgangspunkt i barokkmusikken, særleg gjennom samarbeidet med eit tysk barokkorkester, som nyleg var med dei i framføringa av Bachs H-mollmesse og som dei skal ha konsertar med i Greifswald i juni. Den andre retninga koret arbeider med, er den skandinaviske samtidsmusikken, og koret har stadig inne bestillingar av nye verk.
Men den tredje retninga er den som Nordisk råd i sin nominasjon framhevar som ein av dei viktigste oppgåvene til koret; satsinga på å utvikla nye måtar å kommunisera og presentera kormusikk på.
I multimediaforestillinga ”Historien fra nord” har koret funne fram til segner, historier og eventyr og songar på norsk, samisk kvensk og russisk – og dei arbeider med elektronikk, surroundlyd og animasjonar som reagerer interaktivt med musikken.
— Det er ikke en historie fra a til å – men selve resultatet blir vår historie, seier Rasmussen. – Alle byer vi skal sammenligne oss med, har en unik ting å komme med. Vi vil være en fortellerstemme fra det nordlige, og vi forteller om kvalitet og livskvalitet.
Forestillinga blir presentert under Nordlysfestivalen i 2008, og i operaen i København under verdssymposiet der.
Misforhold mellom instrumental og vokal utøving
Når det så gjeld Vokal Nord meir spesifikt, er det stadig profesjonaliseringa Rasmussen peikar på.
— Jeg håper det betyr en anerkjennelse hos dem som sitter på pengesekken, så vi kan få til en profesjonalisering av ensemblet og en profesjonell administrasjon, seier han. – Vi trenger mer ro til å få jobbe med musikk; at sangerne skal få slippe å gjøre en slik enorm administrativ jobb.
— Og jeg håper at anerkjennelsen vil løftes opp også i vår landsdel, at man ser hva vi driver på med. Det er et stort misforhold når det gjelder instrumental og vokal utøving i Nord-Norge. Sist jeg sjekket var det 110 utøvende instrumentale stillinger og bare én vokal, og vedkommende som har den vokale stillingen er en joiker som ikke egentlig definerer seg som sanger. Der er det mange som har en jobb å gjøre.
— Men du må få med at det viktigste er at vi er jublende glade og rørt for nominasjonen, avsluttar Rasmussen. – Nominasjonen tar vi som en seier i seg selv, særlig når man ser på hvem vi er nominerte sammen med. Vi er veldig glade for å bli nevnt i en slik sammenheng!
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
