IKKE BRUK DETTE!
© Jarle H. Moe

– Må kommunisere potensialet bedre

Om Oslo-Filharmonien skal satse mer internasjonalt, trenger de hjelp til å få redusert sin økonomiske sårbarhet. Music Norway mener de kan hjelpe – med nesten alt annet enn penger.

Kalender

OPUS13: Debutkonsert

25/01/2022 Kl. 19.00

Oslo

Operapub på Røverstaden

26/01/2022 Kl. 19:00

Oslo

Glogerfestspillene: åpningskonsert

26/01/2022 Kl. 19:30

Viken

I august skrev Oslo-Filharmoniens direktør, Ingrid Røynesdal, et bestilt innlegg på bloggen til Music Norway. Her tok hun for seg hvor vanskelig det er for et kontor som Music Norway å hjelpe klassisk musikk generelt, og Oslo Filharmonien spesielt, fra utsiden.

Administrasjon og billettinntekter
Oslo-Filharmonien har i dag både nettverk og karrierepotensial til å kunne reise mye på turné, slik at behovet for en døråpner ikke på samme måte er tilstede i samme grad som i flere av de andre sjangrene.

— Det er vanskelig å se hvordan Music Norway kan hjelpe oss. Kronikken var likevel ikke primært ment å være en kritikk mot Music Norway som sådan, men heller en påpekning av at denne formen å organisere internasjonal musikksatsning på er lite treffende når det kommer til å møte våre behov, sier Røynesdal til Ballade.

Etter hennes syn gjelder ikke dette kun for institusjoner på størrelse med orkesteret, men også for flere i det klassiske feltet. Når OFO ikke reiser ut av landet oftere, mener Røynesdal det har to hovedforklaringer: De har ikke råd til å miste billettinntekter på hjemmearenaen, og de mangler administrativ kapasitet.

— Vi trenger ikke hjelp for å brøyte vei internasjonalt. Markedet vårt er der og tilbudene er der. Det vi trenger for å utvikle vår internasjonale karriere er å få minsket den økonomiske sårbarheten vår, slik at vi kan våge å satse tyngre i utlandet.

Ingrid Røynesdal mener Music Norways måte å organisere internasjonal musikksatsning på er lite treffende når det kommer til å møte behovene til større klassiske institusjoner.

Ingrid Røynesdal mener Music Norways måte å organisere internasjonal musikksatsning på er lite treffende når det kommer til å møte behovene til større klassiske institusjoner. (Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven.no)

Sponsorpenger
I mange år var Hydro hovedsponsor og samarbeidspartner, og bidro med det sterkt til at orkesteret fikk bygget en merkevare de ennå har effekter av.

— Kunne hjelp til å finne sponsorer være en oppgave for Music Norway?

— Det ville jo være helt fantastisk om de kunne bidra med å skaffe sponsorpenger, samtidig høres det litt ut som en utopi. Hvordan det skulle kunne håndteres i praksis for hele vår del av musikklivet, er litt vanskelig å se for seg, sier Røynesdal

Har administrasjonsprogram
Ansvarlig for kunstmusikk Einar Idsøe Eidsvåg i Music Norway er langt på vei enig med hennes virkelighetsbeskrivelse.

— Den størrelsesorden som OFO har er såpass stor sett i forhold til vårt budsjett. Om vi skulle støttet dem med vårt virkemiddelapparat, så ville vi ikke fått hjulpet alle andre, sier Eidsvåg.

Samtidig ser han også at Røynesdal har et poeng når det kommer til utfordringer på administrasjonsnivå, i likhet med flere andre sjangre. Og han understreker at her vil Music Norway gjerne bistå.

— Vi har blant annet eksportprogrammet, som er bygget opp for å forsterke administrasjonen, dvs. støtteapparat, bransje og profesjonelle utøvere. Det har en langsiktig ramme fra ett til tre år. Kathryn Naish fra Nordic Artists Management mottar støtte gjennom programmet i år, og meningen er å gi dette managementet mulighet til nettopp å jobbe mer administrativt, og kunne tilrettelegge for høy internasjonal aktivitet hos de utøverne hun representerer.

Kultur er næring
Eidsvåg forteller videre at reisetilskuddsordningen fremdeles er blant Music Norways viktigste — og populære — ordninger, og han så gjerne at den ble større så flere kunne få tilskudd.

— Men slik jeg ser det er det ikke der Røynesdal sender ballen over til oss. Slik jeg forstår det, ber hun om at vi skal gjøre mer for å få bevilgende myndighet klar over at man må hjem og gjøre konserter for å få penger til å dra ut. Vi er gjerne med på å legge en slagplan for å løse dette.

— Er ikke bevilgende myndigheter klar over hvilke behov symfoniorkestrene har?

— Det er et økt fokus på begrepet kultur og næring, men det er ikke sikkert de er klar over hva som ligger i det. Jeg mener at kultur er næring. Man må få inn et begrepsapparat innenfor hele feltet, og på begge sider av bordet, slik at vi forstår hverandre klart og tydelig. Der har vi en vei å gå.

Her mener Eidsvåg at Music Norway kan spille en viktig rolle. Og da særlig når det kommer til å gjøre både myndigheter og næring oppmerksom på at klassiskfeltet har et stort marked i utlandet, som også burde være interessant for sponsorater.

— Jeg tror at vår viktigste oppgave er å kommunisere potensialet i feltet, og øke kompetansen både hos kjøper og selger. Helt konkret kan vi legge til rette for dette, ved for eksempel å avholde arrangementer som åpent hus og ved å utvikle andre møteplasser mellom kultur og næring.

Flere mangler pr-apparat
Han mener for øvrig at manglende administrasjon og til dels PR-apparat er en utfordring for mange innen hele musikkfeltet, kanskje med unntak av populærmusikken.

— Vi ser at en gjenganger er mangel på apparat som management, booker og forlag. Mest presserende er PR, og det å finne profesjonelle innen PR-apparatet som også opererer godt innenfor kunstmusikkfeltet. Dette er blant annet fordi det er lengre prosesser i kunstmusikken, enn i pop og rock. Her kan vi spille en rolle i å koble bransjen opp mot byråer som arbeider innenfor dette feltet i utlandet.

Eidsvåg har ellers forståelse for at det kan være noe uklart for artister og utøver hva Music Norway kan bidra med. Han understreker derfor at de er et serviceorgan for hele bransjen, og at de har flere program enn nevnte eksportprogram og reisestøtte, deriblant satsningen Intro Komponist hvor flere institusjoner samarbeider for å støtte lanseringen av en utvalgt komponist over tid. Et annet er «Større fotavtrykk» der også utenlandske festivaler kan få støtte for å ta imot norske artister, ensembler og utøvere.

Interessante utfordringer
Uavhengig av hvilken retning innen kunst- og klassisk musikk det er snakk om er eksportutfordringene ifølge direktør og kunstnerisk leder Lars Petter Hagen i Ultimafestivalen mer knyttet til format enn sjanger.

Lars Petter Hagen mener at utfordringene Røynesdal beskriver er relevante for Music Norways videre arbeid.

— På den ene siden har samtidsmusikken noen av de samme behovene som klassisk siden vi jobber opp mot noen av de samme institusjonene; symfoniorkester og operahus hvor eksport er veldig dyrt og omfattende. Samtidig er samtidsmusikk også en person en laptop, og alt formatmessig mellom det.

Hagen er styremedlem i Music Norway. Han har dermed en dobbeltrolle når det kommer til å snakke om mulige fordeler samtidsmusikere kan ha av samarbeid med organisasjonen. Men han er ikke i tvil om at selv om symfoniorkestrene har andre utfordringer enn mindre aktører kan også de dra enkelte fordeler av samarbeid med Music Norway.

— Dette samarbeidet vil handle mer om omdømmebygging og tilrettelegging for kulturutveksling, enn støtte til turnévirksomhet. Når det er sagt er utfordringene Ingrid Røynesdal beskriver svært interessante, og relevante for Music Norways arbeid fremover, mener Hagen.

Stillinger

Festivalsjef/ kunstnerisk leder

Riddu Riddu Festivála

Universitetslektor i gehørtrening

Norges musikkhøgskole (NMH)

Country Manager

Musikkundervisning Norge AS

Generalsekretær

Noregs Ungdomslag

Seksjonssjef for økonomi, personal og arkiv

Norges musikkhøgskole (NMH)

PR & Markedsansvarlig

Rockefeller, John Dee og Sentrum Scene

Solo OBO Bodø

Arktisk Filharmoni

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this