BIT20 Ensemble og utøvere som deltok i 30-årsjubileumsfeiringen (Foto: Thor Brødreskift / BIT20)

Hyper 30-åring

30-årsjubileum, Spellemannpris og ny plateutgivelse – BIT20 Ensemble har hatt det travelt i det siste.

Kalender

BYOHP: Numinous Beginnings

28/11/2020 Kl. 12.00

Vestland

Kampenjazz Lyder Røed kvintett

29/11/2020 Kl. 20:00

Viken

Kim, alle klokker

06/12/2020 Kl. 18.00

Oslo

Cikada – Ultima 2020

19/09/2929 Kl. 16.00

Oslo

Red. mrk.: BIT20 Ensemble kan også oppleves på nett under Festspillene i Bergen nå i mai, når ensemblet portretterer Rebecka Sofia Ahvenniemi – av mange kalt en av Nordens mest lovende, unge komponister. Ensemblet fremfører Ahvenniemi, Kaija Saariaho og Helmut Lachenmann på selveste Troldhaugen. Les også intervjuet Ballades utsendte, Maren Ørstavik, gjorde med Ahvenniemi i New York i slutten av februar, da hennes helt nye verk – «An Anarchist’s Love Letter to a Conservative» – ble urfremført av verdensmetropolens International Contemporary Ensemble. På konserten under Festspillene i Bergen 30. mai framfører BIT20 Ensemble musikk av Ahvenniemi, Kaija Saariaho og Helmut Lachenmann i Edvard Griegs komponisthjem, Troldhaugen.

 

Årets Spellemannprisutdeling ble en ganske annerledes seremoni, hvilket kanskje medførte at det ikke var like mange som ellers som fikk med seg hvem årets vinnere ble. Kategorien samtidsmusikk har i forbindelse med tidligere prisutdelinger først og fremst fått oppmerksomhet for at den ikke har fått nok oppmerksomhet. Det er synd, siden årets vinner antagelig kan appellere mye bredere enn mange samtidsmusikkutgivelser.

Sjarmerende skive
The Exotica Album har komponist Øyvind Torvund latt seg inspirere av den lettlyttede exotica-sjangeren, og skrevet et verk for sinfonietta med solistene Kjetil Møster på saksofon og Jørgen Træen på elektronikk. Smektende stryk, drømsk harpe og tøysete perk glir nydelig sammen med blipping, støy og rautende saks.

LP-coveret til The Exotica Album (Foto: Hubro)

Besetningen i bergensbaserte BIT20 Ensemble varierer ofte, og ved lyttingen savner jeg å se hva som skjer blant musikerne og prøve å holde rede på lydenes opphav. Var den blippen der elektronisk, eller kom den faktisk fra et strykeinstrument?

Noe av det gøyeste ved å være på konsert med et godt samtidsmusikkensemble er at utøverne gjerne bidrar med så mye forskjellig: I BIT20 er alle sangere og alle perkusjonister, og det skjer alltid noe uventet en kan følge med på fra salen. På dette albumet får musikerne for eksempel alle demonstrert sine plystreevner.

Heldag og helaften i Bergens storstue
I november 2019 feiret BIT20 Ensemble sitt 30-årsjubileum med brask og bram i Grieghallen, og en kunne følge musikerne på nært hold gjennom en hel dag med program. På dagtid fant det sted aktiviteter flere steder på huset, med ulike installasjoner for både barn og voksne. I den store Griegsalen hadde BIT20 slått seg sammen med storesøsteren Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) til barnekonserten «Lydreisen». De fleste av musikerne i ensemblet spiller til daglig i BFO, så et tett samarbeid er naturlig.

BIT20-jubileet bød også på mange aktiviterer for barn (Foto: Thor Brødreskift / BIT20)

«Lydreisen» la opp til å sette i gang tanker hos barna om hva musikkens oppgave egentlig er. BIT20s formidler Håkon Skjæret har lang erfaring fra ensemblets skoleprosjekt «Vi komponerer», og sto på scenen sammen med BFOs orkesterpedagog Ingeborg Ekeland.

Begge er de et funn for sine respektive institusjoner, og selv om motsetningen klassisk=pent og moderne=stygt fort kan føles litt døll , klarte de å formidle tankekorn på barnas nivå og et representativt utvalg av verk. En skoleklasse fra «Vi komponerer» fikk også være med på scenen, og utvidet kanskje det unge publikumets perspektiv på hva et musikkinstrument er ved å spille på ballonger og mobiltelefoner.

Det kunne virke som om konserten vakte mer engasjement enn de mange ulike installasjonene som var spredt utover huset. En del av disse har barnefamilier i Bergen dessuten sett ved opptil flere tidligere arrangementer. Konsentrasjons- og tidkrevende prosjekter som instrumentbygging og dirigentopplæring fungerte ikke særlig godt som drop-in, spesielt ikke når tilbudet av aktiviteter i det enorme bygget var uoversiktlig, og en del av de yngste helst ville videre og se hva som fantes bak neste hjørne. Færre stasjoner og tydeligere tilpasning til ulike aldersgrupper ville kanskje skapt sterkere opplevelser for barna.

BIT20 har lenge jobbet med formidling til, for og med barn. Her fra 30-årsjubileet i Grieghallen (Foto: Thor Brødreskift / BIT20)

Ivrig festkomité
Akkurat som Borealis-festivalen, har BIT20 hatt mangfold og inkludering som satsingsområde: Kunstnerisk leder Trond Madsen har i intervjuer uttalt seg tydelig om kjønnsbalanse, og ensemblet har lenge drevet med formidlingsarrangementer både for barn og voksne. Sånn sett passet det imaget godt å invitere til en slik enorm jubileumsfest, med flest mulig publikumsgrupper og samarbeidspartnere til stede.

LES OGSÅ: Ingen penger uten god kjønnsbalanse

I åpningstalen til BIT20s egen konsert i Peer Gynt-salen på kveldstid fortalte Trond Madsen at dagens arrangement i den tidlige planleggingsfasen kun var tenkt som en typisk halvannen times konsert. Det endte med tre timers familiedag pluss kveldskonsert i tre avdelinger med fjorten ulike verk på programmet – fordelt over drøye syv timer. Stemningen var festlig både i konsertsalen og i baren.

Trond Madsen, kunstnerisk leder av BIT20 Ensemble (Foto: Thor Brødreskift / BIT20)

Fyldig kveldsprogram
De tre konsertene hadde fått merkelappene Fremtid, Nåtid og Alltid. Det var blitt gjort plass til mer eller mindre nyskrevne stykker skrevet av alt fra skoleelever og komposisjonsstudenter ved Griegakademiet (som utgjør fremtiden) til etablerte norske og utenlandske komponister som Knut Vaage og Thomas Adès.

På forhånd ble det knyttet mye forventning til Anna Merediths konsert for beatboxer, med verdensmester i beatboxing, Bellatrix, som solist, og med Trond Madsen og elever fra Fana folkehøgskole som beatboxingskorister. Dessverre forsvant solisten iblant i det store lydbildet, der et utvidet ensemble spilte store, synkrone partier og det allerede var mye perkusjon. Bellatrix’ kadens var imidlertid et fyrverkeri, og jeg kjente meg takknemlig over å få oppleve et slikt fascinerende, sjangerkryssende verk.

Bellatrix, verdens beste beatboxer (Foto: Thor Brødreskift / BIT20)

Det mest oppsiktsvekkende verket var Kristine Tjøgersens pianokonsert, der solist Ellen Ugelvik ikke spilte på tangentene i det hele tatt. Ved hjelp av små plasttrær av typen en bruker som kulisse til en modelljernbane, bygget hun opp en liten skog inne i flygelkassen. Gjennom live-filming fikk publikum følge flygelets innside på nært hold, og se hvordan Ugelvik festet trærne til flygelstrengene, rev dem ned og bygget dem opp igjen. Tjøgersens lydopptak fra en skog på Sørlandet bidro til å skape en sammenheng mellom skogens indre og flygelets indre i et verk der solisten Ugelvik var minst like mye perkusjonist, fotograf og performance-artist som pianist.

Pianist Ellen Ugelvik bygger opp en liten skog inne i flygelkassen i Kristine Tjøgersens verk (Foto: Thor Brødreskift / BIT20Ensemble)

Skal bare…
Alt i alt ble jubileumsfeiringen en mangfoldig dag med god stemning og mange interessante inntrykk. Jeg satt imidlertid også igjen med en følelse av at arrangementskomiteen hadde prøvd å gape over litt for mye. De mange forseggjorte installasjonene appellerte ikke så bredt som de antagelig var ment å gjøre – det ble lite blest rundt dem også blant voksne publikummere.

Mellom konsertene om kvelden ble det lengre ventetid enn annonsert, spesielt før den siste av tre bolker. Trond Madsen innrømmet under denne konserten spøkefullt at den ufrivillig lange pausen kom av at ensemblet ennå måtte øve litt til. Med så mange medvirkende er slikt lett hendt, men at en allerede lang dags program av den grunn strakk seg en time lenger enn planlagt føltes ikke helt respektfullt overfor betalende publikummere som kanskje måtte rekke av gårde til bussen eller barnevakten. Samtidig vitnet det kanskje nok en gang om et ensemble som vil mye – og tross alt får til det meste av det de setter seg fore.

Ny plate allerede
Mye er allerede skjedd siden jubileumskonserten. Samme uke som BIT20 vant Spellemann, ga de for eksempel ut enda en ny plate, denne gang med tre verk av Vinko Globokar. Den fransk-slovenske komponisten med jazzbakgrunn er kjent for sjangerblanding, og verkene hans er svært forskjellige.

Også her lengter jeg etter å se en fremføring, særlig av Soprano Tapaguese Sur Ache de Noë. Stykket er skrevet spesielt for vokalsolist Alwynne Pritchard, tidligere kunstnerisk leder for ensemblet. Hun bjeffer, mjauer, snerrer, kvitrer og skaper lyd over et så stort register og med en så enorm energi at det føles litt kjipt gjort overfor innsatsen hennes å kun oppleve stykket via strømmetjeneste.

Alwynne Pritchard og BIT20 Ensemble på Kunsthalle Düsseldorf i 2017 (Foto: Katja Illner)

Med alt BIT20 får til, er det nok mange som er spent på de videre prosjektene deres. Ensemblet evner å stadig overraske, og er en ambisiøs trettiåring det er verdt å følge med på.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Førsteamanuensis i musikkteori

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis II i obo og engelsk horn

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis II i eufonium

Norges musikkhøgskole (NMH)

Festivalprodusent

Oslo Jazzfestival

Produsent

Midtnorsk jazzsenter, Trondheim

Virksomhetsleder kultur

Eidsvoll kommune

Hovedinstrument-lærer på klarinett

Barratt Due musikkinstitutt

Hovedinstrument-lærer på horn

Barratt Due musikkinstitutt

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev