BrassWind 2004: – Har spilt fra Donald-blad
BrassWind-festivalen ble sparket i gang av improviserende skolekorpsmusikkanter. Noen av dem er mer vant med moderne musikk enn andre. – Vi har spilt fra Donald-blad, gliser Odd Arne Tolås. Journalist og korpsmusiker Jan Gunnar Kolstad har snakket med noen av de yngste deltagerne under Torstein Aagard-Nielsens ferske suksessfestival.
Av Jan Gunnar Kolstad, Norges Musikorpsforbund
En helt alminnelig lørdag formiddag, grå, regnet truer med å komme når som helst. På Vågsalmenningen, like ved Torget, begynner det plutselig å komme lyd. Ikke en marsj, ikke noe kjent, bare bølger av lyd. Fra tre skolekorps, oppstilt rundt statuen av salige Ludvig Holberg.
I midten går Torstein Aagaard-Nilsen, komponist og dirigent. Han viser opp plakater, og musikerne skifter tema. Ikke samtidig, litt skiftende. Lyden går i bølger.
— Det var hele poenget. De skulle skifte litt etter tur, samtidig som jeg har lagt inn crescendoer og decrescendoer i akkordene. Det skulle bølge, og det gjorde det vel, eller?
Om å spille i byrom
Aagaard-Nilsen, initiativtakeren til BrassWind-festivalen, er også dirigent for Manger Skulemusikklag. Sammen med Damsgård og Kjøkkelvik skolers Musikkorps og Krohnengen Skoles musikkorps laget Manger brassbølger i sentrum lørdag.
— Bølger er et tema som går igjen i mange kjente verk. Derfor var det et tema jeg ville utforske. Samtidig har du dette med å spille i byrom, som er en del av utspringet for alt som har med å spille sammen å gjøre. For her har du jo utgangspunktet for mange av dagens former for samspill, for eksempel korps. Folk kom sammen og spilte på gatehjørner. Det er dette, sammen med bølgeeffekten, jeg bygde verket på, sier han.
Som dirigent for Manger Skulemusikklag, har Aagaard-Nilsen i mange år latt de unge musikerne prøve seg på såkalt moderne uttrykk. Verket «BlåseBølgen» er satt sammen av ulike temaer som blir repetert. Akkorder, der musikerne ofte selv bestemmer hvilken tone de vil ligge på, blir satt opp mot repeterende 16-deler. Det hele blir til en viss grad styrt, slik at en får en bølgeeffekt i lyden.
— Artig. Og dette er jo noe vi kan, gliser Manger-musikant Odd Arne Tolås (14). Han er godt vant med Torsteins musikalske kreativitet.
— Vi har spilt fra Donald-blad. Da velger vi en historie, og deler den opp i temaer. Så når vi for eksempel kommer til den delen der Donald blir sint, gir Torstein tegn, og da er det bare å gå bananas, ler han.
Ledige stillinger
— Det er gøy, du kan stort sett gjøre det meste. Spille høyt, lavt eller midt imellom.
Lekne NM-vinnere
— Det er spennende å ha Torstein, vi får gjøre så mye forskjellig, sier Marit Drivenes (14).
— Jeg tror vi lærer noe av slik musikk som dette. Men uansett hvilken musikk vi spiller, så er Torstein opptatt av at vi kommer på øving, og gjør ting skikkelig. Så det er ikke bare tull, altså, understreker hun.
For ordens skyld, Manger Skulemusikklag vant 1. divisjon NM i vår.
— Vi blir styrt av så mange konvensjoner og normer. Dessuten vet de fleste av musikantene i korpset hvordan de skal fikse en marsj eller noe annet tradisjonelt. Det jeg prøver på her, er å utforske et nytt musikalsk uttrykk. Gjennom «styrt improvisasjon» kan de lage lyd jeg ikke ville fått fram hvis jeg hadde skrevet ut alle notene på vanlig måte.
— I tillegg håper jeg slike ting kan være med og utvide horisonten til musikantene, at de får leke litt, sier Torstein Aagaard-Nilsen.
— Forhåpentligvis skjønner de da at det er lov å leke, også når en blir eldre!
