– Viktig og riktig å delta i Ytringsfrihetskommisjonen

Ytringsfrihetskommisjonen 2020 er underlagt Kulturdepartementet, og skal blant annet undersøke internetts innvirkning på ytringsfrihet og redaktøransvar. Det er behov for en ny gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge, skriver departementet i mandatet, og trekker fram at grunnleggende endringer har skjedd i samfunnet og for den enkelte siden den forrige Ytringsfrihetskommisjonens rapport ble lagt fram i 1999. Digitalisering, det globale informasjonssamfunnet, økt press på journalister og redaktører, falske nyheter, algoritmer og kunstig intelligens er blant momentene kommisjonen skal undersøke i lys av ytringsfriheten.

Kunst og kultur er trukket fram i et eget punkt i mandatet, som arenaer for å drøfte og problematisere aktuelle utfordringer i samfunnet. Den kunstneriske ytringsfriheten er under press i mange deler av verden, og har også vært et kontroversielt tema i Norge det siste året, heter det i mandatet til Ytringsfrihetskommisjonen 2020.

Ballade møter Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, den ene halvdelen av Karpe, i foajeen til det nye Deichman-biblioteket i Bjørvika. Et spent alvor ligger over den spredte gruppen med kommisjonsmedlemmer og gjester, der det tidvis er usikkert hvem som skal jobbe med utredningen av ytringsfrihetens kår i årene framover, og hvem som er fra media, utsendte fra Kulturdepartementet eller vertskap fra Deichmans administrasjon. Ikke så rart, når kommisjonen alene teller 18 mennesker. – Dette blir dyrt, som statsråd Rajas umiddelbare kommentar var.

Det gir en ekstra dimensjon til dette pressemøtet, at det skjer akkurat her, i det splitter nye biblioteket som skal være så veldig mye mer enn et bibliotek, og som skal stå som en ruvende koloss over nettopp ytringsfriheten i lang, lang tid framover.

Et glimt av Deichmans innside. 18. juni åpner det nye biblioteket i Bjørvika (Foto: Guro Kleveland/Ballade)

Magdi ankommer bare minutter før kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja offisielt skal sette Ytringsfrihetskommisjonen i gang med arbeidet. Ballade rekker å få en kort prat med rapperen om ytringsfrihet, kunst og musikk.

– Hva tenker du om ytringsfriheten i 2020?
– Jeg tenker mye om dette. Det er sikkert en grunn til at det er nedsatt en kommisjon, og at vi skal holde på et par år, for å si det sånn. For min egen del er jeg vokst opp med en pappa som er journalist, og som på en måte har vært i eksil nettopp av mangel på ytringsfrihet. Jeg har vokst opp med ytringsfrihet som en viktig byggestein i et demokrati, og med konsekvensene av å ikke ha det. Ikke i Norge, altså, men i Egypt.

– Jeg har levd av ytringsfrihet i 20 år nå. Det er jeg veldig glad for. Det siste jeg er hypp på å tenke på når jeg er i studio er konsekvensene av det man skriver, rettslig sett. Konsekvenser kommer alltid, men ikke rettslige. Så ytringsfriheten står veldig sterkt for meg.

– Ytringsfriheten står veldig sterkt for meg, sier Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (Foto: Guro Kleveland/Ballade)

– Musikk er et av kunstuttrykkene som har vært en sentral del av den siste tidens reaksjoner og demonstrasjoner mot rasisme og drapet på George Floyd: Musikken blir del av en måte å uttrykke både at man står sammen om noe og står sammen mot noe. Kunst og kultur som ytringsuttrykk er et eget punkt i mandatet til Ytringsfrihetskommisjonen. Det er vel den vekta du spesielt kommer inn i kommisjonen med?
– Jeg regner med at jeg kommer til å henge i den gruppa, ja. I en kronikk er saklighet noe man setter høyt, men i musikk og kunst er ikke det så relevant. Noe jeg tror er ganske rart for folk utenfra. Ytringsfriheten i kunsten er på en måte på helt andre nivåer, der skal det være frihet, sånn virkelig frihet, for at man i det hele tatt skal kunne skape noe. Hvis du begynner å sensurere deg selv 17 ganger før du har malt det du skal eller skrevet teksten din, så er det ingenting igjen.

– Noe musikk har vært politisk opp gjennom, og mye musikk har blitt brukt politisk opp gjennom. Vår sjanger, hip hop, er uten tvil en som har blitt brukt som en uredigert politisk musikksjanger.

– Sjangerkategorien «urban» har vært kritisert den siste tida for å være et utdatert begrep «med rasistiske undertoner som reduserer flere musikksjangre til en hendig kommersiell pakke», og Spellemann er en av dem som ble kritisert for å bruke denne – på alle måter – lite dekkende kategorien. I går annonserte Spellemann at de slutter å bruke den. Karpe har jo selv blitt kategorisert som «urban». Hva tenker du om «urban» som sjangerbetegnelse, og om at Spellemann kutter den ut?
– Jeg tenker at det er er fint å rydde opp i unøyaktig generaliserende sjangerinndelinger, og at det er fint at Spellemann følger oppfordringen som har kommet fra blant annet Public Records.

– Hva tenker du om det å være del av Ytringsfrihetskommisjonen 2020?
– Det føles viktig og riktig å delta. Det blir spennende å bidra i et arbeid som gjelder ytringsfrihet, og som skal gjelde for en tid framover.

Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, aka Magdi i Karpe (Foto: Guro Kleveland/Ballade)

Dette er medlemmene i tringsfrihetskommisjonen 2020
Kjersti Løken Stavrum, adm.dir. i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier, Oslo (leder)
Ragna Aarli, professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen, Bergen
Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, musiker, Oslo
Eirin Eikefjord, journalist, Bergen
Anki Gerhardsen, frilansjournalist og kritiker, Bodø
Nils Johan Heatta, instituttleder ved Samisk Høgskole, Kautokeino
Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Oslo
Sebastian Klein, pedagogisk leder ved Falstadsenteret, Trondheim
Mimir Kristjánsson, forfatter og politiker, Stavanger
Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Oslo
Bård Borch Michalsen, førstelektor ved Handelshøgskolen UiT, Harstad.
Steinar J. Olsen, arbeidende styreleder i Stormberg, Kristiansand
Shabana Rehman, daglig leder i stiftelsen Født Fri, Spydeberg
Begard Reza, generalsekretær i Salam, Oslo
Kjetil Rolness, sosiolog og skribent, Oslo
Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, Moss
Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskulen i Volda, Volda
Sarah Zahid, student og forfatter, Bergen

Ytringsfrihetskommisjonens overordnede oppdrag slik regjeringen formulerte det i november i fjor, er å «foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge». Mandatet til kommisjonen sier at den skal vurdere tiltak for å få til bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot «falske nyheter» og tiltak for å motvirke spredningen av hatefulle og ulovlige ytringer i sosiale medier. Det var tidligere kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande som startet arbeidet, og i følge NTB var bakgrunnen at revolusjonen innen sosiale medier og kommunikasjonsteknologi både har styrket ytringsfriheten og satt den under press.

Ytringsfrihetskommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum, og statsråd Abid Raja. Magdi i bakgrunnen (Foto: Guro Kleveland/Ballade)

Den forrige Ytringsfrihetskommisjonen jobbet fra 1996 til 1999, var underlagt Justisdepartementets lovavdeling og ble ledet av professor Francis Sejerstedt. Denne kommisjonen la fram sin utredning i 1999, jf. NOU 1999:12 Ytringsfrihed bør finde Sted, som utredet først og fremst det grunnlovsmessige vernet av ytringsfriheten. En ny grunnlovsbestemmelse ble vedtatt i 2004, og denne bestemmelsen ga et mer moderne, teknologinøytralt og fullstendig grunnlovsvern av ytringsfriheten, forteller regjeringen på sine nettsider. Aftenposten mente i februar i år at NOUen fra den forrige kommisjonen var en av de beste offentlige utredninger noensinne, og at «den er så grundig og fremtidsrettet at man kan lure på behovet for en ny», som avisa skrev på lederplass.