Ei uke mot sensur

Blant avsenderne for denne ukas ytringsfrihetskampanje finner vi Safemuse, som skaffer arbeidsmuligheter for forfulgte kunstnere, og deres samarbeidspartner Freemuse, som dokumenterer forsøk på sensur, forfølgelse og så videre.
– I Freemuse sine årlige rapporter ser vi at det er et stadig økende antall kunstnere som forfølges, trues, sensureres, trakasseres, fengsles og endog drepes for sin kunst. Og en trend vi har sett de siste årene er at dette kryper stadig nærmere, mener daglig leder i Safemuse, Jan Erik Lothe Eriksen.

Sammen med blant andre musikerne Knut Reiersrud og Birgitte Grimstad, slutter han seg til FRI KUNST 2020: Konserter, debatter, forestillinger og nettkampanjer har fokusert på kunstnerisk ytringsfrihet – og kulminerer i konsert med tyrkisk musikk i Oslo lørdag 7. mars. Uka starta med det som har vært profilert som Music Freedom Day, 3. mars, i flere år. Safemuse-lederen nevner eksempler på at sensuren kanskje treffer nærmere oss enn vi er vant til å tenke på:
I 2016 skulle artisten Moddi framføre sin versjon av den sensurerte russiske gruppa Pussy Riots sang «Punk Prayer». The Barents Observer skreiv om hvordan russiske myndigheter ville stoppe musikk de forbyr, på norsk jord:  Russland har den på ei liste over såkalt ekstremistmateriale, og det nasjonale kammerorkesteret i Arkhangelsk skulle spille med Moddi – men fikk advarsler fra myndighetene om fengsling hvis de framførte sangen. Da Moddi først tok med sangen sammen med andre forbudte sanger, uttalte han at prosjektet Unsongs og «albumet er et forsøk på å vise hvordan musikksensur fungerer, og hva det er som gjør at en sang oppfattes som farlig», skreiv Dagbladet.

– Usakligheter og hets på frammarsj
I de nevnte rapportene fra Freemuse, står det at flere land i 2019 brukte antiterrorlover for å sensurere utøvere. Freemuse, og Safemuse, som Eriksen representerer, har løftet saken der den spanske rapperen Pablo Hasel er dømt for å skulle ha «forherliget terrorisme» i sine låter. Mer om den dommen her.

– På generelt grunnlag vil jeg si kunstpolitikken som har vært ført i Norge siden 60-70-tallet har hatt bred støtte på Stortinget. Det vi ser nå er at hets og usaklig uthenging av enkeltkunstnere har gitt en radikal dreining av oppmerksomheten tilknyttet kulturpolitikken. Dette er ikke saklig kunstkritikk, men ser ut til å være en strategi for å underminere kunstpolitikken. Dette kan bane vei for totalitær og undertrykkende tenkning – som deretter får uttrykk i praktisk politikk som kan gi følger langt ut over kunst- og kulturpolitikken, mener Eriksen.

Jan Erik Lothe Eriksen, Safemuse (foto: privat). (Foto: Privat)

Han peker også på det nå ganske kjente spørsmålet fra Frps Silje Hjemdal til kultur- og likestillingsministeren om hvilken kunst man skal tillate at norske offentlige midler går til.
(Svaret – og spørsmålets begrunnelse finner du for øvrig her, det gikk sin seiersgang på nettet blant kultur- og politisk interesserte, i midten av februar.)
– Så vi må være på vakt, også her hjemme, mener Lothe Eriksen.

Konserten deres i Oslo lørdag er med medlemmer av tyrkiske Grup Yorum, som har musikere som er fengsla i Tyrkia – de sultestreiker mot det de mener er politisk forfølgelse. The Guardian skreiv om dem i 2018, og siden fengslingene den gang har sultestreiken blitt til en dødsfaste, opplyser Lothe Eriksen. De spiller på Kulturhuset med to musikere fra norske Broen.

FRI KUNST er et nettverk av kunstnere, kunst-og kulturinstitusjoner og -organisasjoner, og erklærer blant annet at de
«står sammen for å bidra til at kunstnere og kunstinstitusjoner – i alle land – skal kunne skape og utøve sin kunst fritt, uten trusler og forfølgelse. Dette er en grunnleggende rettighet og forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn. Den kunstneriske friheten er stadig mer utsatt og truet i verden. Vi kan ikke akseptere at kunstnere og kunstinstitusjoner settes under press av politikere som er uenig i budskapet, virkemidlene eller formen på kunsten. Politiske myndigheter skal ikke overstyre uavhengige, kunstfaglige beslutninger.»

Videre erklærer sammenslutninga at de vil opptre solidarisk når andre kunstnere utsettes for sensur, forfølgelse og trakassering.