Ibsenhuset i Skien er en av arrangørene som er med i det nyetablerte Movement-nettverket, et festivalsamarbeid der arrangører i Bergen, Tromsø, Skien, Molde og Oslo presenterer musikk fra hele verden i Norge.
Festivalen Oslo World har hver høst siden 1994 brakt musikk fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og Midtøsten til Norge, og er en av Europas ledende festivaler i sin sjanger. Sist november startet arbeidet med ideen om å samle arrangørkrefter i landet for å spre musikken og artistene som allerede bookes til Oslo til flere steder i landet.
Festivalsjef for Oslo World, Alexandra Archetti Stølen. – Oslo World har helt siden starten i 1994 arbeidet med å dele musikk fra hele verden med resten av landet. Da festivalen ble skilt ut fra Rikskonsertene i 2012 ble også den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene lagt ned. Med denne nedleggelsen forsvant ordningen med landsomfattende turneer og store, internasjonale navn, så det har blitt færre mangfoldige artister som reiser rundt i Norge. Markedet er ikke lenger Norge, men Skandinavia, og turneene går derfor innom Oslo – Stockholm – København – Helsinki, fremfor til 4-5 norske byer. Dette har vi lyst til å gjøre noe med, og heldigvis er vi ikke alene, sier hun. (Foto: Lars Opstad/Oslo World)
Oslo World og Bergen Internasjonale Musikkfestival er sammen med de nyetablerte festivalene Tromsø World Festival, Molde Mundo og Skien World initiativtakere til samarbeidet, som kalles Movement, etter Oslo Worlds festivaltema for året.
– Målet er å lage flere byfestivaler i Norge i november med hovedfokus på musikk fra hele verden, forteller Oslo Worlds festivalsjef, Alexandra Archetti Stølen. – Å kunne dele internasjonale artister mellom arrangører rundt i landet vil gjøre Norge til et mer attraktivt konsertstoppested for artister fra hele verden. Med det nye festivalnettverket ønsker vi å sørge for at flere musikkelskere, over hele landet, drar nytte av dette arbeidet, sier hun.
Å arbeide for seg selv, er det jo ingen glede i *
Andreas Gilhuus begynte i jobben som direktør for Ibsenhuset i Skien 1. april. Han forteller til Ballade.no at han har blitt veldig godt mottatt av både ansatte og av kulturlivet i byen, og sier det er «mye bra energi» i byen som kanskje er mest kjent som fødebyen til dikteren kulturhuset har fått navn etter.
– Skien World er altså en nystartet festival, og arrangeres for første gang 1. til 6. november i år. Hvem står bak festivalen; er det Ibsenhuset alene?
– Ibsenhuset er kontaktpunktet inn mot Oslo World og de andre byfestivalene i Movement-nettverket, forteller Gilhuus. – Vi vil samarbeide med flere spillesteder, kulturinstitusjoner og arrangører i byen, slik at vi kan få til et bredt program allerede i det første året vårt.
– «Det er bra å få inn artister fra hele verden til Skien,» sa du til NRK Telemark da du ble intervjuet der nylig om det nye festivalsamarbeidet. Hvorfor det, mener du?
– Fordi terskelen blir lavere for å sjekke ut artister de som bor i Skien og området rundt kanskje ikke har hørt om før, men er nysgjerrige på. Gjennom Movement-nettverket blir det enklere å få artistene til å besøke flere byer når de først er på Oslo World.
– Vi vet at argentinske Chango Spasiuk sammen med Per Einar Watle fra Grenlandstettstedet Stathelle kommer, men hva mer kan du si om programmet under Skien World i november? Hva kan publikum i Skien og omegn vente seg?
– Ja, Chango Spasiuk og Per Einar Watle er booka til Ibsenhuset 1. november, som første band ut. Angolansk-portugisiske Pongo fikk vi ikke plass til i Skien i denne omgang, men hun spiller jo i alle de andre Movement-byene, så det er mulig å oppleve henne der. Ellers har vi et par veldig spennende navn som vi vil gå ut med om en uke, 11.-12. mai, sier Gilhuus.
I januar ble det kjent at Andreas Gilhuus fikk direktørjobben i Ibsenhuset. 1. april startet han, og arbeidet med festivalnettverket og Skien World var i full gang fra første dag. – Hvilken er din drømmeartist til Skien World, da, kulturhus- og festivalsjef Gilhuus? – Hmmm…..En kombokonsert med Tom Waits og Huun-Huur-Tu, kanskje? (Foto: Privat)
Uh, ikke flæsk *
I tillegg til konsertene vil Skien World presentere filmer, foredrag, panelsamtaler og ulike aktiviteter og verksteder. Også her vil de kunne koble seg på Oslo Worlds program, forteller Gilhuus, og legger til at Oslo World-ledelsen kommer til Ibsenhuset i juni for et planleggingsmøte der de skal konkretisere hva som kan deles fra Oslo-festivalen på skiensprogrammet. I Skien vil festivalen også ha et lokalt preg med navn fra området, og alle vil kunne finne noe de har lyst til å delta på – uansett alder.
– Ibsenhuset var i første del av 2000-tallet et av ti kulturhus i landet som var del av daværende Rikskonsertenes såkalte World-serie, der publikum kjøpte billetter til et antall konserter med internasjonale artister og band (konsertserien pågikk ca 2002 – 2012, i perioden «moderskipet» Oslo World også var innunder Rikskonsertene, red. mrk.). Konsertene var ikke alltid like godt besøkte. Er det litt vel optimistisk å tenke at dere skal kunne fylle en hel festivaluke med musikk fra «hele verden» i Skien?
– Vi forventer ikke fulle saler, men ved å gå flere aktører sammen under Skien World-paraplyen får vi større oppmerksomhet og når ut til flere potensielle publikummere.
– Skien har hatt et tett samarbeid med Oslo World over flere år gjennom tiltaket Barnas verdensdag, og arrangerer i juni for første gang også nyskapingen Verden i Skien-festivalen, der Barnas verdensdag er en del av programmet. Så da forespørselen fra Oslo World kom, var det naturlig for oss å si ja til å være med på dette også.
Det er stor bevegelse i det globale musikklivet i Skien for tiden. På Verden i Skien-festivalen i juni er hovedarrangør bydelshusene i kommunen, mens Ibsenhuset arrangerer to av konsertene her; «urban visepop» fra artisten Turab og prisvinnende soul fra Noora Noor. Verden i Skien er altså ikke del av Skien World til høsten, men en egen nystartet festival som vil feire byens over hundre ulike nasjonaliteter, som de skriver på egne hjemmesider.
– Hva vil du at Skien World og nettverkssamarbeidet skal bidra til på lang sikt?
– Gjennom å være med i Movement-nettverket har vi muligheten til å få artister og andre programinnslag vi hverken ville ha hatt tilgang eller økonomi til tidligere, forteller Gilhuus. – I tillegg er det et forum der vi kan utveksle erfaringer, dele kompetanse og spille inn forslag til artister som kan være aktuelle å samarbeide om. Å ha en Skien World-paraply vil gjøre det lettere for byens kulturaktører å bli mer kjent med hverandre, og å samarbeide tettere om andre prosjekter i løpet av året.
Du var nu etlet til en blinkende knapp på verdensvesten*
Først ut på Skien World i november er konserten med den argentinske folkemusikeren og akkordeonisten Chango Spasiuk og gitarist Per Einar Watle, Oslo-boer men grenlender av opprinnelse. Bandet de to har med seg teller perkusjonist og gitarist Marcos Villalba, Kenneth Ekornes på perkusjon, Steinar Raknes på bass og folkesanger Anne Gravir Klykken, også hun fra Skien.
Per Einar Watle / Chango Spasiuk er Watle på gitarer, Spasiuk på akkordeon, Steinar Raknes på kontrabass, Marcos Villalba på perkusjon og gitar, Kenneth Ekornes på perkusjon og Anne Gravir Klykken, sang. «Hielo Azul Tierra Roja er en imponerende innspilling, like grov og livsbejaende som den er øm og følsom. (…) Spasiuks akkordion og Watles gitar kunne knapt vært en bedre og mer naturlig match,» skrev Mode Steinkjer i Dagsavisen og ga terningkast fem. (Foto: Kristin Aafløy Opdan)
Watle kribler av glede over å skulle være del av selve åpningskonserten, og over å kunne presentere Chango Spasiuk til hjemmepublikummet.
– For en stor ære det er, å være første band ut og åpningskonserten på Skien World, sier han. – Og det er veldig gøy å komme hjem til Skien med akkurat dette prosjektet! Jeg har mye kontakt med mange skiensmusikere, og spiller mye der i andre sammenhenger. Det er en så stor glede å kunne spre denne musikken, sier han og utdyper litt om hva publikum kan vente seg: – Slik det også er stor glede i musikken, sammen med både melankoli og savn. Dette kommer til å bli en livsbejaende åpning, understreker han.
Per Einar Watle og Chango Spasiuk har et tett og nært samarbeid, forteller Watle, og sier at det nærmest har blitt et familieprosjekt med årene. De to musikerne fant «et felles musikalsk landskap», beskriver Oslo World det som, noe albumet Hielo Azul Tierra Roja er et hørbart bevis på. I 2021 mottok de Argentinas mest prestisjetunge musikkpris, Premios Gardel, for akkurat denne plata, øvd inn på en hytte i Son sommeren 2018, spilt inn og gitt ut i 2019.
Watle hadde lyttet til Chango Spasiuks musikk lenge før de møttes, forteller han. Det var spesielt gjennom kona, skuespilleren og forfatteren Veronica Salinas, opprinnelig fra Argentina, at han hadde blitt kjent med platene og musikken hans. I 2009 og 2015 opplevde Watle Chango Spasiuk på Oslo World, og den siste gangen fikk han overlevert en CD med sin egen musikk på til den kjente folkemusikeren. Kortet som lå ved var skrevet på spansk av kona, forfatteren fra samme land som Chango Spasiuk. Og det var på grunn av det kortet, kunne Chango selv fortelle kunstnerparet senere, at han hørte på musikken og tok kontakt.
Den argentinske chamamémusikeren og trekkspillspilleren Chango Spasiuk. (Foto: Ignacio Arnedo)
Han var for stærk. Der stod kvinder bag ham *
Noen få år senere står de to altså på scenen i Watles hjemtrakter, og skal åpne en splitter ny festival i tillegg til å turnere de andre byene i nettverket. – Det er perfekt å turnere med dette prosjektet i Norge. Dette har blitt et unikt prosjekt og en unik plate, det var en skam å ikke få spredt denne musikken til flere.
Sanger Anne Gravir Klykken fra Skien er med på både plata, konserten og turneen gruppa skal ut på. Hennes måte å tolke den argentinske musikkformen og -tradisjonen chamamé på med norsk folketoneuttrykk har truffet argentinerne, forteller Watle: – Annes stemme og sanguttrykk er noe helt spesielt. Chamamé sunget med hennes folketone er noe helt nytt, og har fått stor oppmerksomhet og enormt gode kritikker. Argentinerne kaller henne «den klare, lyse fuglen» som bringer «det kalde nord» inn i tradisjonen.
Anne Gravir Klykken – «den klare, lyse fuglen» fra det kalde nord. (Foto: Morten Bjerk)
Watle er begeistret over at Skien er del av et festival-samarbeid som Movement-nettverket, og har stor respekt for arbeidet som gjøres for å få det til.
– Det er så kult at de sprer Oslo World-konseptet til flere byer! I Grenland er det innbyggere fra alle land, som på de fleste steder i Norge, og med denne festivalen kan folk få se og høre musikk de ellers ikke får oppleve live. Jeg kan garantere at blodet vil bruse hos alle som kommer, sier han.
– Jeg håper at grenlenderne trekker ut pluggen og kommer seg ut på konsert – en festival som denne er en gave til innbyggerne!
* Mellomtitlene er sitater fra disse dramaene av Henrik Ibsen, i rekkefølge: Et dukkehjem, Vildanden og Peer Gynt.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.
Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
