Roger Johansen: – Kulturby er ikke noe man kaller seg etter en søknad, det er noe man er eller ikke er

Av Roger Johansen, musiker

Oslo kommunes ferske kulturbyråd Anette Wiig Bryn (Frp) hadde så vidt hengt av seg jakken på sitt nye byrådskontor før hun halverte støtten blant annet til Østnorsk Jazzsenter for 2004 – fra kr 200 000 til kr 100 000, og dermed feier hun effektivt bort driftsgrunnlaget for en rekke jazzklubber og jazzmusikere i Oslo. Gratulerer!

Driftsstøtten på kr 200 000 som Oslo kommune har bidratt med overfor jazzklubbene i Oslo de siste årene har vært helt sentral og kjærkommen for flere av jazzarrangørene i Norges hovedstad. Når denne støtten nå halveres gir det merkbare og synlige konsekvenser for Oslos kulturliv, ikke bare i 2004, men også i årene som kommer. Kjære jazzvenner, kjøp dere DVD-spillere og se jazzkonserter hjemme.

I byen blir det færre. Langt færre.

Med et så blått kulturbyråd i ledelsen må det da brenne et blått lys for Oslo kommunes søknad om å bli Europeisk kulturby i 2011?

For hva er vel en søknad om status som Europeisk Kulturby verdt når Oslo kommune i årene frem til 2011 tydeligvis skal bruke energi på å knekke de kreative kunstmiljøene som med små, men kjærkomne støttemidler virkelig har satt Norge og Oslo på det internasjonale kulturkartet de siste 10 årene?

Kulturby er ikke noe man kaller seg etter en søknad, det er noe man er eller ikke er, i kraft av den kontinuerlige kulturproduksjonen som er synlig i en hovedstad.

Kommunale frierferder og fine presentasjoner på dyre projektorer skaper ingen konserter, ingen teaterforestillinger, ingen danseoppsetninger, ingen billedkunst, ingen arkitektur og ingen skulpturer i Oslo. Det er det kulturarbeidere som gjør. At en rekke kulturarbeidere og kunstnere av internasjonalt kaliber er bosatt i Oslo bør Oslo kommune være stolte av, for det er faktisk ingen selvfølge.

Å ramme de miljøene som har minst fra før så hardt som det Oslo kommunen å har valgt å gjøre, vil utarme og til slutt kvele det samme kulturlivet de selv var delaktige i å bygge opp.

Må man være politiker for ikke å se dette?

Jeg ønsker ikke å belære noen om viktigheten av jazzens eksistens, men vil rope et varsku nå fordi varsellampene lyser, og de lyser mørkeblått. I år kuttet Oslo kommune jazzbevilgningene solid, neste år er det trolig andre kulturmiljøer som skal lammes. Alt dette mens den samme kommunen sannsynligvis fortsatt skriver på kulturbysøknaden sin. Ja, ja… Søk i vei. Kanskje man heller burde søke om status som Europeisk Kultursabotør? Da trenger ikke kommunen vente til 2011, en slik søknad kan sikkert bifalles allerede i 2004. Så slipper man den kjedelige langsiktigheten i hvert fall.

Oslo presenterer jazz på et svært høyt nivå i internasjonal sammenheng både med hensyn til utøvere og arrangører, og Oslo regnes som en av de mest aktive og innovative musikkbyene i Europa. Dette er Osloklubbenes fortjeneste og et direkte resultat av at byens arrangører og jazzmiljøet for øvrig har god og løpende dialog og samarbeider godt, med kommunal støtte i bunnen av tilværelsen. Det vil si, til nå.

70 % av alle norske yrkesjazzmusikere bor i Oslo, og Oslo har et potensielt publikumstilfang på over 1.5 millioner mennesker i en radius på to timers kjøring.

Oslo kommune mener at å halvere støtten til disse miljøene slik at de faktisk står i fare for å forsvinne for godt er god kulturpolitikk.

Tør man spørre, – hva er da dårlig kulturpolitikk etter byrådets mening?

Redaksjonell note: Lesere som har lyst til å uttrykke sin protest overfor de vedtatte kuttene i kulturlivet, kan sende en e-post til kulturbyråd anette.wiig.bryn@radhuset.oslo.kommune.no, kultursjef annebrit.lindsoe@radhuset.oslo.kommune.no eller opposisjonspolitiker kari.pahle@radhuset.oslo.kommune.no. Send gjerne en gjenpart av protesten til ballade@mic.no og ostnorsk@online.no, som du merker «protest». Ballade tar også gjerne i mot større og mindre innlegg i denne saken.