Av Tore Flesjø, daglig leder, Norsk jazzforum
Av Statsbudsjettet som ble lagt fram i går var en skuffelse for Moldejazz. Forslaget om en økning på kun kr. 79 000,- fra i fjor, er ikke i nærheten av å dekke indeksreguleringen.
Men den største skuffelsen var nok likevel at skjevheten i fordelingen av offentlig støtte til de tre knutepunktinstitusjonene Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge og Olavsfestdagene, er kraftig forsterket. Moldejazz har i mange år jobbet for å rette opp denne skjevheten; og har som regel fått mellom 20 og 25 prosent av sitt budsjett i offentlig støtte, mens de øvrige knutepunktinstitusjonene har fått over halvparten.
I tillegg har nå Festspillene i Nord-Norge fått en økning på over 2 millioner kroner som betyr at deres offentlige støtte er vesentlig høyere. For et par år siden gikk både Moldejazz og Festspillene i Nord-Norge med kraftig underskudd. Den gangen fikk de beskjed av staten om at det ikke ville bli noen økning i støtten før de klarte å snu trenden. Det klarte Moldejazz, men Festspillene i Nord-Norge gikk underskudd også i fjor. Resultatet var krisehjelp til Festspillene i Nord-Norge på 2 millioner i fjor, og i det nye statsbudsjettet ser det ut til at en økning på 2 millioner er blitt en fast post. Olavsdagene opplevde en økning på 2 millioner for to år siden, og får en ny million i 2004.
Norsk jazzforum er skuffet over de store forskjellene i offentlig støtte. En så kraftig forskjellsbehandling er ikke heldig for å beholde bredden blant norske musikkfestivaler knyttet opp til knutepunktordningen. Vi viser til Kulturdepartementets formulering fra forrige kulturmelding om at:
«- Departementet ser ingen grunn til at denne avanserte og etablerte musikkform skal behandles så forskjellig fra andre musikkformer på høyt nivå som tilfellet er i dag, og vil derfor utrede etablering av et eventuelt jazzforum.»
Vi håper derfor Stortinget vil rette dette opp i sin endelige budsjettbehandling i høst.
Moldejazz har eksistert i 43 år og er Norges eldste og største jazzfestival. Over 35 000 mennesker besøker festivalen hvert år, og årests nye stasninger som Bjørnsonhuset som hovedkonsertsal, Alexandraparken og Rådhusplassen’s barne- og familieaktiviteter, har blitt store suksesser.
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Motvindfestivalen 2025: Ein slik hippiefestival, ell?
– Fred er mogleg, og det bør eigentleg ikkje vere så mykje å be om heller, sa arrangør Haakon Stiff Aamlid under årets Motvindfestival. Middelalderskogen i Rollag blei fylt med oppbyggjeleg musikk i mørke tider.
Har komponert musikken til det største norske spillet noensinne
Med Dune: Awakening representerer komponist Knut Avenstroup Haugen en ny æra for spillmusikk laget i Norge.
«En innflytelsesrik stemme blant vår tids komponister»
Kristine Tjøgersen er den første norske komponisten som har mottatt Ernst von Siemens-stiftelsens komponistpris. «Et stort og viktig gjennombrudd», sier komponist og direktør for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen.
REPORTASJE: Festivalsommer med bismak
Musikkens politiske kraft og protestens plass i kulturen har fått ny aktualitet.
Det Burde sa. Det Benjamin Staern gjorde.
"Borde ska inte styra handen, hjärtat eller hörseln," skriver den svenske komponisten Benjamin Staern. Les hans reaksjon på Cathrine Winnes' tekst om den samme "Burde", som så ofte hjemsøker den skapende.
