Av Kyrre Tromm Lindvig
Ballade fikk muligheten til å ta en liten prat med bandet over en kopp kakao på Bristols bibliotekbar i Oslo. Alle fire snakker villig vekk om bandets særegenheter, hvorav et av de viktigste trekkene er ar musikken deres er – nettopp – fri.
— Men det betyr ikke at vi spiller fri-jazz, det er jo en egen genre. Mye av den såklate frie musikken man hører i England er ganske en-dimensjonal, den er hissig og stygg. I dette bandet lar vi øyeblikket bestemme hvilken vei ting skal gå, sier Ian Ballamy.
Ballamy er en internasjonalt meget kjent størrelse, som har spilt med det som kan krype og gå, fra legendariske Gil Evans og Hermeto Pascoal til tromme-guru Bill Bruford og Django Bates. I tillegg har han en sterk tilknytning til Norge, og har blant annet spilt og utgitt plater med Stian Carstensen, i tillegg til tre tidligere plater med Food.
— Jeg traff Ballamy ved en tilfeldighet. Jeg visste egentlig ikke hvem han var, men alle på jazzlinjen i Trondheim sa han var kjempehot. Vi kom godt overens og hørte på masse musikk sammen, men jeg trodde han var høflig da han sa at vi skulle spille sammen, sier trommelager Thomas Strønen.
Det viste seg imidlertid at Ballamy hadde vært blodig alvorlig, som det vel heter på engelsk. Da han ved en tilfeldighet traff Strønen under Moldejazz i 1997, klagde han på at Strønen aldri hadde ringt ham. Deretter gikk ting fort: Strønen fikk med seg trompetist Arve Henriksen og sin gamle bass-makker Mats Eilertsen, og bandet fikk to jobber på Moldejazz 1998. De ble tatt opp på to-spors DAT, og den første platen ble et faktum.
— Det var deilig å spille inn plate uten å vite det, sier Ballamy. Både debutplaten «Food» og oppfølgeren «Organic and GM Food» ble utgitt i England, og er vanskelig tilgjengelig i Norge, mens spellemannsnominerte «Veggie» og den rykende ferske «Last Supper» er utgitt på det smått legendariske Rune Grammofon. Bandet selv er fulle av lovord over selskapet og primus motor Rune Kristoffersen.
— Det er et fantastisk selskap å være på. Han er veldig involvert i ting, og er ofte direkte inne på produsentsiden også. På vår siste plate kom han ikke inn før masteren var ferdig, vi får ta det som en tillitserklæring, sier Strønen.
På «Veggie» spilte også Helge Steen, bedre kjent som Deathprod, en avgjørende rolle. Han fikk 90 minutter med opptak, som han kuttet ned til 40 og mikset på nytt.
— Han gjorde ting vi aldri ville ha kommet på, noen ganger tok han vekk instrumenter, han klippet sammen ting vi aldri ville drømt om. Det ble et kjempebra resultat, sier Strønen.
Men hva slags musikk er det så de unge herrer egentlig bedriver? Ofte omtalt som frijazz mener de selv at det ikke er en god karakteristikk av det de driver med.
— Frijazz er som sagt en egen genre, som paradoksalt nok ikke er så fri. Mye av den såkalte frie musikken virker veldig opptatt av å bråke mest mulig, men i dette bandet kan vi gjøre andre ting også – spille Bach, standardlåter, hva som helst, sier Ballamy.
Mats Eilertsen legger til at det avgjørende er at man skaper en entitet sammen.
— Vi er musikere som har spilt, og spiller, i mange forskjellige settinger, her tar vi alt det med oss, forklarer han.
— Og for å snakke om bråk: Noen ganger så er det nødvendig at noe er stille for at det andre skal oppfattes som bråkete. Det er dynamikken som er avgjørende, sier Strønen.
Del to av dette intervjuet følger i Ballade i morgen. For mer informasjon kan du følge lenkene under, og også se Ballamys nettside www.ballamy.com
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
Symre: – Kulturen for å gi videre til de som kommer etter er noe av det fineste med musikk
Symre Bang flyttet hjem til Morgedal. Her bygger hun bedrift og musikkliv, drevet av eksistensiell uro, praktisk ansvar og en urokkelig vilje til å bruke tiden godt.
