Av Carl Kristian Johansen
Listemakeri og kanonisering er en omstridt, men en velkjent og populær øvelse blant journalister og musikkinteresserte.
Dagsavisen/Nye Takter kåret i sommer tidenes 30 beste norske album noensinne, valgt ut av redaksjonen. Dagens Næringsliv oppnevnte omtrent samtidig en jury som kåret de 100 beste pop/rock-albumene i Norge.
Samtidig finnes det mange slike lister innen litteratur og film, sistnevnte senest i sommer i Dagbladet. I 2005 publiserte Morgenbladet «En kanon etter Munch» – en liste over norske kunstverk fra perioden 1945 til 2005.
Så vidt Ballade har tatt rede på finnes det ingen slik liste, eller kanon, over norske jazzalbum.
Ballade gjør altså noe med dette nå, og har samlet inn nominasjonslister fra 16 journalister i Norge.
Disse 16 har nominert 20 album hver, uten å rangere innbyrdes. Ballades kanon over norske jazzalbum består av 20 innspillinger rangert etter antall opptredener på de innsendte listene.
Det ble også foretatt en runde to, der de 16 ble bedt om å rangere mellom albumene som havnet på lik sum etter første nominasjonsrunde.
Avgrensninger
Norske jazzmusikere er kjent for sitt internasjonale virke. For å lage denne kanonen har det vært nødvendig å definere hva som regnes som et norsk jazzalbum.
Det er tatt utgangspunkt i Johs. Berghs bok Norwegian Jazz Discography 1905 – 1998. Den finnes i Internett-versjon her, og videreføres kontinuerlig gjennom Jazzbasen.no i et samarbeid mellom Norsk Jazzarkiv og Nasjonalbiblioteket.
Bergs diskografi er omfattende og inkluderer album som ikke kan karakteriseres som norske i denne sammenhengen. Det er derfor lagt til enkelte begrensninger for å innsnevre begrepet.
Ett av disse kriteriene måtte oppfylles ved albumet:
— norsk bandeleder
— gitt ut i norsk navn
— der band/ensemble er kreditert komponist må det være et flertall norske medlemmer
Hva er jazz?
Improvisasjon står helt sentralt i jazz, men også komponert musikk er en del av begrepet. Norsk jazz, eller jazz i Norge, har en plass mellom populærmusikk, folkemusikk og kunstmusikk, og vegeterer på alle. Er det noe som karakteriserer jazz er det influensene fra andre genre, gråsoner, frie udefinerbare musikalske landskap – mer eller mindre, eller ikke i det hele tatt, i dialog med utgangspunktet i de amerikanske sørstatene på begynnelsen av forrige århundre.
Jazz kan brukes som en samlebetegnelse for mange typer musikk, og en overordnet og samlende definisjon er vanskelig, om ikke umulig.
Jazzbegrepet er derfor ikke definert spesielt for denne sammenhengen, men forvaltes av Johs. Berghs diskografi og Jazzbasen, samt at deltagerne daglig forholder seg til denne problemstillingen.
Kriterier
Noen av deltagerne har vært med på innspillinger som musikere eller produsenter. Av habilitetsgrunner er man avskåret fra å nominere disse innspillingene.
Det er ikke lagt noen form for føringer på hvordan utvelgelsen skulle foretas. Det vil si at hver enkelt liste er basert på individuelle vurderinger, noe som skulle tilsi at resultatet er en blanding av objektive kriterier som for eksempel genrefornyelse, betydning i samtiden, innflytelse på ettertiden, kommersiell gjennomslagskraft, verket i seg selv – kombinert med subjektive kriterier som magefølelse og personlig smak.
En mer dyptpløyende, akademisk og analytisk tilnærming til norske jazzinnspillinger er oppgaven til institusjoner med større ressurser.
Ballades kanon over norske jazzalbum gir seg ikke ut for å være den endelige kvalitative dommen over norske jazzinnspillinger. Den sier allikevel NOE om norske jazzinnspillinger og SPEILER norsk jazz, og det norske samfunnet, på sin måte.
Denne listen er ikke et mål i seg selv, men kan forhåpentligvis sette et lite fokus på uttrykk som kanskje er større utenfor landet enn de er på hjemmebane.
Det må legges til at det var en smertefull prosess for mange å gjøre et så lite utvalg blant det store mangfoldet som utgjør norsk jazzinnspillinger.
Det burde kanskje vært mange flere album på den endelige listen.
Når resultatet er ferdig publisert vil lite være mer velkommen enn at alternativer til Ballades kanon ser dagens lys.
Disse har bidratt:
*
Morten Mølster, Stavanger Aftenblad
*
Jan Granlie, Jazznytt
*
Arild R. Andersen, Aftenposten
*
Petter Pettersson jr., tidl. redaktør Jazznytt, skribent
*
Bjørn Stendahl, statsstipendiat og jazzhistoriker
*
Roald Helgheim, Dagsavisen
*
Olav Gorseth, Bergens Tidende
*
Terje Mosnes, Dagbladet
*
Tor Hammerø, Nettavisen
*
Jan Ditlev Hansen, NRK Tromsø
*
Ragnar Auglænd, NRK Marienlyst
*
Karen Frivik, NRK Marienlyst
*
Erling Wicklund, NRK Marienlyst
*
Arild Rio-Erichsen, NRK Marienlyst
*
Harald Are Lund, NRK Marienlyst
*
Carl Kristian Johansen, Ballade
Listen blir presentert i bolker på fem fortløpende denne uken. Det begynner med plassering 16 – 20 tirsdag, og avsluttes med plassering 1 – 5 fredag 2. november.
En stor takk til bidragsyterne, Bjørn Stendahl for nyttig sparring, Finn Kramer-Johansen ved Norsk Jazzarkiv og Karoline Røed Tønnesen og Aslak Oppebøen ved Musikkinformasjonssenteret MIC, for hjelp til tilrettelegging. Forsidefoto: Arthur Sand/Plastic Strip Press.
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
