Unesco-utredning vektlegger minoritetsgrupper
– Folkemusikk som sådan kan være vanskelig å få med på UNESCO-listen, sier Synne Stavheim i Norsk Kulturråd.
Rådet for Norsk folkemusikk og folkedans (Rff) krever vern av den norske folkedans- og folkemusikktradisjonen som immateriell kulturarv, fordi de mener flere disipliner er «utrydningstruet».
Resolusjonen kommer etter at Norsk kulturråd har bedt om forslag til UNESCOs lister over immateriell kulturarv. Fristen går ut 25. februar 2013.
Les om Rffs vedtak her:
Krever vern
Kulturrådet skal nå oppnevne ulike fagkomiteer som vurderer nominasjonsforslagene. Forslagene som komiteene går inn for skal fremmes av Kulturdepartementet til UNESCO i Paris. Til slutt vil UNESCO vurdere hvilke kulturuttrykk som kommer gjennom nåløyet.
Seniorrådgiver i Norsk kulturråd, Synne Stavheim, sier på generelt grunnlag at kategoriene til UNESCO legger opp til spesifikke kriterier.
– Norsk folkemusikk kan være vanskelig å få med, fordi folkemusikk som sådan er en vid sekkebetegnelse. Men det kan absolutt være muligheter til å få med enkelte uttrykk fra folkemusikken og folkedansen, sier hun.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Vektlegger minoriteter
I den omfattende utredningen fra 2010 som ligger til grunn for det norske arbeidet med immatriell kulturarv, legges det særlig vekt på urfolks og nasjonale minoriteters immaterielle kulturarv.
Ledige stillinger
Utredningen ble gjennomført av tidligere ABM-utvikling, som nå er en del av Kulturrådet. I utredningen vises det til en stortingsmelding fra 2005-2006, som slår fast at «behovet for vern av den immaterielle kulturarven er større for vår samiske urbefolkning og nasjonale minoriteter».
– Det er lite av den immaterielle arven til norske minoritetsgrupper som er samlet inn. Derfor skal det fokuseres spesielt på dette, sier Stavheim, som understreker at dette ikke utelater andre kulturuttrykk.
Følg Ballade på Twitter
Fem kategorier
Ifølge Stavheim finnes det fem temaområder i konvensjonen:
– Muntlige tradisjoner. Personnavn, stedsnavn, dialekter, eventyr og sagn.
– Utøvende kunst. Musikk, sang, dans og teater.
– Sosiale skikker, ritualer og høytider.
– Kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet.
– Tradisjonelt håndverk.
– Hva vil det si å være på UNESCO-listene?
– Det å få noe inn på de internasjonale listene er med på å øke bevisstheten om betydningen av immateriell kulturarv i Norge. Det vil også ha betydning for lokalsamfunnet og for utøvertradisjonen som kulturuttrykket er en del av, sier Stavheim.
