Langeleiken 500 år: – En bro til en annen tid

Hasvoldseterleiken, Norges eldste daterte langeleik med inskripsjonen 1524, var utgangspunktet for feiringen som samlet et mangfold av langeleikutøvere fra hele landet. På lørdagens festkonsert fikk publikum oppleve både tradisjonelle låter og moderne tolkninger av instrumentets rike repertoar.

Konserten ble ledet av musikerne Ingrid Lingaas Fossum og Andrea Søgnen, og tok publikum med på en reise gjennom langeleikens historie og betydning, før kvelden ble rundet av med en dansefest.

FULLT HUS PÅ FESTKONSERT: Riksscenens hovedsal var fullsatt under festkonserten for langeleiken lørdag kveld. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Under festkonserten utnevnte Norsk Langeleikforum folkemusiker Marit Steinsrud, forsker og skribent Bjørn Aksdal og Oddrun Hegge til æresmedlemmer.

Født inn i det
Sistnevnte er instrumentmaker og utøver, og den eneste i Norge som bygger langeleiker på heltid i dag. Oddrun Hegge kommer fra generasjoner av langeleikmakere, og har fått mye av æren for at langeleikmiljøet fortsatt blomstrer.

I 2022 fikk hun Egil Storbekkens musikkpris.

– Jeg er født inn i det, rett og slett. Det var ikke selvvalgt, sier hun og ler, når Ballade møter henne på Riksscenens kjøkken, hvor hun øver til festkonserten sammen med Kari Steinsrud og søsteren Gunvor.

Oddrun Hegge, søsteren Gunvor og Kari Steinsrud øver til festkonsert for langeleiken på Riksscenens kjøkken. Oddrun Hegge har selv bygget rundt 60 langeleiker, og fikk utmerkelsen Egil Storbekkens musikkpris for sitt arbeid i 2022. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Faren hennes bygde rundt 200 instrumenter, mens Oddrun estimerer at hun selv nærmer seg 60. I tillegg har hun rigget, oppjustert og bygget om utallige langeleiker som andre har laget.

– Blir det 500 nye år med langeleik?

– Ja, det tror jeg, sier Oddrun og lyser opp.

– Langeleiken har en veik lyd, eller kall det en svak stemme. Men det er det som er langeleiken sin styrke. Og i en tid hvor alt skal forsterkes så voldsomt, med voldsomme rytmer, så må man selv søke og være en aktiv lytter til langeleiken.

STYRKEN I VEIK LYD: Man selv søke og være en aktiv lytter til langeleiken, sier langeleikmaker og utøver Oddrun Hegge. – Det er lett å få musikk og klanger ut av det som taler til hjertet. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Langeleik i terapi
Hun har et håp om at langeleiken vil brukes enda mer i terapi i fremtiden.

– Det er et pedagogisk lett instrument å begynne med. Og det er lett å få musikk og klanger ut av det som taler til hjertet. Du skal ikke nødvendigvis på en scene fordi du spiller langeleik, du skal aller helst ha den inne ved deg selv, og føle på styrken langeleiken har. Langeleiken hører ikke hjemme på en stor scene, veit du. Den hører hjemme i små intime rom.

– Men salen i kveld er stor?

– Ja, man kan mikke de opp og få til noe stort, det er ikke teknisk sett noe problem. Men den roen man får i et lite rom, den er helt spesiell.

Et halvt tusenår kan bli et helt
Musiker Ingrid Lingaas Fossum hadde regi både på og bak scenen; i tillegg til å være konferansier holdt hun sin egen plateslippkonsert for albumet Eit halvt tusenår, som kom ut på plateselskapet ta:lik i forrige uke. Her spiller hun på lånte instrumenter fra hele Norge. Selv omtaler hun det som et drømmeprosjekt:

– Jeg synes det er helt fantastisk å spille på disse gamle langeleikene. De har hver sin unike klang, karakter og ikke minst tonalitet. Å spille på dem føles som en bro til en annen tid, spesielt når man også finner ut mer om historien om dem som har spilt på de ulike instrumentene, og om mulig, hvilket repertoar de selv spilte på dem, forteller Fossum.

PLATESLIPP OG NI LEIKER: Ingrid Lingaas Fossum spilte plateslippkonsert, med alle de ni langeleikene som er med på plata Eit halvt tusenår. – Jeg er veldig glad i leiken til Olav Andreas Hauge fra Valdres, som har inskripsjonen 1730, forteller hun. – Den fikk jeg først låne av Elisabeth Kværne, og er den første eldre leiken jeg fikk spille på. Den har en utrolig flott klang, og jeg følte meg umiddelbart «hjemme» da jeg fikk spille på den. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

– Hvordan fant du frem til instrumentene du har brukt?

– Jeg benyttet meg av utøvere og fagpersoner i miljøet som har gjort omfattende arbeid med registrering av langeleiker rundt omkring, hovedsakelig Elisabeth Kværne og Bjørn Aksdal, Oddrun Hegge og Marit Steinsrud. Så reiste jeg rundt med Oddrun og fikk se på en rekke instrumenter, og hun hjalp meg med å vurdere hvilke som var forsvarlige å spille på. De fleste eierne var veldig positive til å låne ut, og til at de gamle instrumentene kunne spilles av på en plate. Vi fikk oppbevare leikene på Valdresmusea før og under innspillinga, som var en trygghet for oss.

Hun er også optimistisk for langeleikens fremtid, og ser ikke bort ifra at et halvt tusenår kan bli et helt.

– Så lenge det finnes utøvere som er glad i å spille langeleik, og som har glede av å formidle den, vil nok langeleiken være med oss videre. En stor formidlingsglede og bredde i langeleiktradisjonen fikk vi se nå i helga! Jeg har troa – for det er et nydelig og særprega instrument!

OPTIMIST: Ingrid Lingaas Fossum er optimistisk for langeleikens fremtid, og ser ikke bort ifra at et halvt tusenår kan bli et helt. Noen hundre år tilbake var langeleiken utbredt i hele Norge, og visse områder har hatt en ubrutt tradisjon frem til i dag. – Sterkest er nok tradisjonen i Valdres, men vi har også aktive miljø blant annet på Gjøvik, i Hallingdal og ikke minst i Oslo, forteller Ingrid Lingaas Fossum. – Nå jobber vi for å få opp rekrutteringen også i andre områder, og Norsk Langeleikforum er viktige for å få til dette, sier hun. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Fagprogram, studier og verksted 
Helgen inneholdt også et omfattende faglig program. På lørdag delte Benjamin Rygh innsikt om instrumentmakerstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han forteller til Ballade at det i år var fem som begynte på linja, etter et par år med nullopptak. Ideelt skulle han sett at syv startet hvert år.

– Da vi satte i gang studiet i 2019 var det voldsomt med søkere, men det hadde nok med nyhetens interesse å gjøre. Vi var fornøyd med fem nå. Om det var flere som søkte, hadde vi tatt alle inn.

INSTRUMENTMAKERSTUDIET: Benjamin Rygh, ansvarlig for instrumentmakerstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge, med bilde av langeleik fra Vestfold, med inskripsjon 1785. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Rygh forteller at universitetet har lagt opp en fleksibel modell hvor linja ikke er avhengig av at et visst antall studenter starter hvert år. Om det bare er én søker ett år kan denne studenten jobbe på verkstedet sammen med trestudentene. Musikkmakerstudiet går over tre år, så det vil alltid være en gjeng som bygger instrumenter, spredt over ulike kull.

– Hva tenker du om interessen for langeleikmaking?

– Nå er den litt lav. Det som er det mest populære studiet på hele USN nå er studiet som heter søm og redesign av klær. Der må man ha et latterlig høyt snitt for å komme inn. Det har fått god hjelp av for eksempel «Symesterskapet» på tv.

– Så dere skulle hatt et instrumentmakermesterskap?

– Ja, faktisk. Det er sånne ting som drar søkertallet opp.

Museum i samspel
Han tror ikke det er så mange som starter sitt eget langeleikverksted etter fullført studium. Men håpet er at det blir noen som ivaretar og kan bringe kunnskapen videre. Mange av studentene ender opp i diverse kulturjobber eller som konservatorer på museer.

DOKTORGRAD: Musiker Anders Røine presenterte sin doktorgrad om slåtterytmikk i norsk folkemusikk under festhelgen for langeleiken. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

I tillegg presenterte Anders Røine sin doktorgrad om slåtterytmikk i norsk folkemusikk. Og Sveinung Søyland Moen fra Ringve Musikkmuseum introduserte prosjektet Museum i samspel, som er en kommende satsing på bevaring og videreføring av norske instrumenttradisjoner.

Et rom på Riksscenen var gjort om til utstilling og verksted, med et stort utvalg instrumenter og dansedukker samt råmaterialer og påbegynte instrumentkropper besøkende kunne prøve seg som instrumentmaker på.

INSTRUMENTMAKERIVERKSTED: Instrumentmakeriverksted på Risksscenen med Benjamin Rygh, der besøkende kunne prøve seg som instrumentmaker. Det skulle ha blitt laget et «Instrumentmakermesterskapet» på tv, som «Symesterskapet», kommenterer Rygh. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Her møter Ballade gitarist, komponist og samtidsmusiker Åsmund Perssønn Ødegaard mens han studerer og prøver de gamle instrumentene. 28-åringen som kommer fra Oslo er et eksempel på en ny og urban generasjon som omfavner langeleiken.

Å være søkende og utforskende
– Under komposisjonsutdannelsen på NMH (Norges musikkhøgskole, red.mrk.) tok jeg langeleik som sidefag med Marit Steinsrud. Som komponist ønsket jeg å få et forhold til den norske tradisjonsmusikken, og lære om nye stemminger og forskjellige innfallsvinkler til rytmikk. Jeg tenkte at jeg ikke hadde sjans til å lære meg fele, men langeleik har gitarparalleller, så det var en enklere inngang, forteller Perssønn Ødegaard.

INTERNASJONALT PROSJEKT: Det treårige initiativet Museum i samspel, støttet av Kulturdirektoratet med 2,7 millioner kroner, har som mål å utvikle nye metoder for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av musikkinstrumenter i museumssamlinger samt håndverkstradisjonene de representerer. Langeleiken, som et eksempel på en sårbar norsk instrumentmakertradisjon, brukes som hovedfokus i det tverrfaglige og internasjonale prosjektet, med partnere i Tyskland, Storbritannia og USA. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Han opplever at tidligmusikere som jobber med barokk-, middelalder- og folkemusikk er mer åpne, og ikke bundet til like stramme rammer som for eksempel innen jazz og klassisk.

– Den beste måten å forholde seg til historien på er å være søkende og utforskende, sånn sett har vi som driver med samtidsmusikk mye mer til felles med tidligmusikerne enn dem som driver med musikk fra slutten av 1800-tallet, mener han.

Torsdag 28. november spiller han en solokonsert han har kalt “Langeleik fra hælvete” på Nordic Black Theatre på Grønland i Oslo.

– Da skal jeg spille samtidsmusikk på langeleik. Jeg har skrevet et stykke som varer i ca 40 minutter, men kommer til å ta to slåtter også. En tradisjonell, og en litt rar en, avslutter Åsmund Perssønn Ødegaard med et smil.

LANGELEIK FRA HÆLVETE: Åsmund Perssønn Ødegaard lager samtidsmusikk med langeleik, og har blant annet produsert solokonserten “Langeleik fra hælvete”.  (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)