Prisvinner Berit Opheim har gjennom mange år vært særdeles aktiv som soloutøver og har urframført mange nyskrevne verk. Med en nysgjerrig og åpen holdning til forskjellige typer musikk har hun stadig utviklet sitt uttrykk, blant annet gjennom samtidsmusikk, tidlig barokkmusikk, middelaldermusikk og improvisasjon, melder arrangørene av Hilmar Alexandersens musikkpris, også kalt Hilmarprisen.
Prisen ble delt ut under en konsert med folkemusiker og -sanger Sigrid Moldestad og Trondheim Symfoniorkester på Hilmarfestivalen i Steinkjer onsdag kveld.
Berit Opheim var tidligere medlem av vokalgruppa Trio Mediæval, og har samarbeidet med en rekke musikere og ensembler både live og på innspillinger. Hun var Nattens Dronning og Papagena i folkeversjonen av Tryllefløyta og har vunnet Landskappleiken fire ganger. Opheim er førsteamanuensis, og har undervist ved både Ole Bull Akademiet på Voss, Griegakademiet i Bergen, NTNU i Trondheim og Norges musikkhøgskole i Oslo. Hun har vunnet flere priser, og var i år nominert til Nordisk råds musikkpris.
Opheim er også spesielt kjent for sine framføringer av Draumkvedet, landets mest kjente ballade. Hun jobber nå med et omfattende prosjekt hvor hun samler inn og kategoriserer 500 folketoner fra Voss, hvor resultatet skal bli innspillinger av alle folketonene, en bok med tekstene, samt lokalhistorie, biografier og bilder.
Prisvinneren har et sterkt ønske om å videreformidle sin kunnskap til yngre generasjoner, og hun er en viktig inspirasjonskilde og pioner i musikklivet og vil fortsette å begeistre publikum i mange år framover, avslutter arrangørene av Hilmarprisen.
Blant tidligere vinnere av Hilmarprisen er Annbjørg Lien, Frode Fjellheim, Steinar Ofsdal, Ingebjørg Bratland, Ragnhild Hemsing, Tuva Syvertsen og Marja Mortensson.
Hilmar Alexandersens musikkpris
Trøndelag fylkeskommune, Steinkjer kommune og Stiftinga Hilmar Alexandersen står sammen bak Hilmar Alexandersens musikkpris for fremme av interessen for og utbredelsen av norsk tradisjonsmusikk og folkemusikk.
Prisen ble opprettet i 2001, og består av et pengebeløp og et originalt kunstverk laget av Robert Øfsti.
Prisen er en nasjonal hedersbevisning, og gis til utøvere som har vist spesielle evner i framførelsen av norsk tradisjonsmusikk, eller til personer som har skapt ny musikk innen sjangeren. Prisen kan også gis for fremragende innsats for å øke kunnskapen om, og for å formidle slik musikk til befolkningen i landet. Prisen kan også gis til personer som har gjort en spesiell innsats for å gjøre norsk folkemusikk kjent i utlandet.
Kilde: Hilmar Alexandersens musikkpris
– Du må overtale! Eclipse them!
Et molekyl på turné deler triks. Gratulerer med Spellemann-nominasjon til Ora the Molecule! Artisten og låtskriveren er ute på ikke-lukrativ turné ute i Europa akkurat nå.
Slik skal Interpuls åpne klassisk musikk for et større publikum
– Klassisk musikk er ikke kjedelig. Den er ikke døende. Den lever i høyeste grad. Spørsmålet er bare hvordan den formidles, sier festivalsjefen for helgens Interpuls, Daniel Lyngstad.
Musikk som næring må vente: Scener og øvingsrom først
Med over 100 anbefalinger mellom permene, favnet «Musikklandet» bredt. Når kommer resultatene?
Leif Braseth (1932–2026): En pionér for barns musikkopplevelser
MINNEORD: Leif Braseth satte varige spor i norsk musikk- og kulturliv gjennom sitt visjonære, strategiske og målrettede arbeid, skriver tre av Braseths kollegaer i tidligere Rikskonsertene.
Hvordan er pulsen på kulturen i 2026?
INNLEGG: Kultur står sterkt i Norge. Det handler om fellesskap, identitet og opplevelser som setter spor – i hverdagen og i samfunnet.
Musikkens formgiver hedret med pris
Magnus Rakeng har formgitt ikoniske plateutgivelser og turnéplakater for noen av Norges mest kjente artister. Nylig mottok han Jacob-prisen for sitt banebrytende arbeid.
