Ambivalens og entusiasme
– Det er helt avgjørende hva slags struktur de velger, og at de sikrer at de ulike områdene de jobber med får plass i organisasjonen, sier Jan Lothe Eriksen på Riksscenen om en ny struktur i folkemusikkfeltet. Kveder Ingvill Marit Buen Garnås er ambivalent til en ny organisasjon.
Av Carl Kristian Johansen
Et flertall på Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) sitt årsmøte sist helg vedtok at det skulle dannes en ny organisasjon med Landslaget for Spelemenn (LfS). Årsmøtet i LfS gjorde samme vedtak i november i fjor. Etter planen skal den nye organisasjonen se dagens lys 1. januar 2010, og NFD og LfS skal, slik signalene tyder på, oppløses før den nye organisasjonen etableres.
Jan Lothe Eriksen, daglig leder i Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans, peker på de historiske premissene for NFD, som ble dannet av en utbrytergruppe fra LfS på slutten av 1980-tallet.
Han har stor forståelse for innvendingene som kritikerne av en ny organisasjon har brakt på banen, som at mangfoldet kan drukne i én stor organisasjon, men sier at han oppfatter «positiv energi og entusiasme» fra en stor gruppe i folkemusikkmiljøet. Det er viktig at man legger historien bak seg, mener Lothe Eriksen, som også er tidligere daglig leder i NFD.
— Det er helt avgjørende hva slags struktur de velger, og at de sikrer at de ulike områdene de jobber med får plass i organisasjonen – uavhengig av kjøttvekt. Jeg er mest opptatt av et stort trykk fra folkemusikkmiljøet og at en ny organisasjon kan stå fram som talerør for en viktig sjanger i Norge, sier han.
Må samordne
Lothe Eriksen presiserer at en ny organisasjon må ta til seg det flerkulturelle aspektet.
— Folkelarm og Riksscenen har åpnet for det flerkulturelle og det samiske og inkorporert det i organisasjonsstrukturene. Det må tas hensyn til når en ny organisasjon skal etablere samarbeid for her har man felles interesser.
— Det er klart at det er kulturforskjeller som oppstår når en skal etablere en ny organisasjon, og de har en jobb å gjøre internt. Men de må også være oppmerksomme på at det finnes en verden på utsiden, sier Lothe Eriksen.
— Den nye organisasjonen må greie å samordne sitt syn med hele folkemusikkfeltet for eksempel i det kulturpolitiske arbeidet i Samstemt. Hvis noen blir satt på siden er man like langt, og da sprekker det, mener Lothe Eriksen.
Ledige stillinger
Paraply-alternativet
Kveder Ingvill Marit Buen Garnås er «ambivalent» til at NFD og LfS skal danne en ny organisasjon. Hun mener at kommunikasjonen utad om de alternative organisasjonsmodellene, som ble lansert i rapporten «Ein ny felles folkemusikkorganisasjon – Framlegg til modellar for ein ny felles folkemusikkorganisasjon», har vært dårlig. Arbeidsutvalget bak rapporten har bestått av medlemmer fra både LfS og NFD.
Buen Garnås mener at «paraplyorganisasjonsmodellen», der de eksisterende organisasjonene på folkemusikkfeltet blir værende i sin nåværende form organisert i et slags forbund, har vært underkommunisert i debatten. Paraplyløsningen ser Buen Garnås som en mulighet til å videreføre det gode drivet i de små organisasjonene, samtidig som en kan få bedre samkjøring og orden i den bransjerelatert virksomheten.
— Det er viktig med organisasjoner som har oppstått som et resultat av tradisjonsbærere og utøveres egeninteresse, som Norsk Kvedarforum og Norsk Lur- Og Bukkehornlag. Kvedarforumet har egen driftsstøtte og er et godt eksempel på at man kan være svært så handlekraftig og synlig som liten. Det kan være greit å stå sammen under en større paraply, men virksomhet og nyttig aktivitet er til sjuende og sist avhengig av ildsjeler av den typen som med tida har opprettet de ulike særlagene, mener Buen Garnås.
Tydelighet
– Å «legge ned organisasjonene» for å «tegne kartet på nytt» kan virke litt voldsomt. Det oppleves nok også for mange som merkelig at noen jobber for legge ned organisasjoner de er valgt inn som styremedlemmer i. Utad virker det, litt enkelt sagt, som om NFD endelig skal legges under LfS, selv om det langt fra er det som er tilfellet. I seinere år er det LfS som har slitt med økonomien, og slik sett er det vel NFD som nå retter ut en hjelpende hånd, sier Buen Garnås.
Både LfS og NFD kunne forklart hva de ville med omorganiseringen på en bedre måte, mener Buen Garnås.
— For eksempel dette å lansere en sammenslåing for en fullsatt sal på Landskappleiken til stående applaus virker nok veldig lettvint og overfladisk ovenfor de som har jobbet for å bygge NFD i mange år. Man burde kanskje ha skjønt at slike opptredener fort kan rippe opp i såra som oppstod den gangen NFD gikk ut av LfS for å jobbe for den mer genuine folkemusikken, sier Buen Garnås, som mener det er viktig å presisere at begge organisasjonene bør ha like mye å tilføre en ny organisasjon, til tross for forskjeller i medlemsmasse og økonomi.
