Mikal Telle kunne i korthet vært kalt mannen bak bergensbølgen og navn som Röyksopp, Annie, Kings of Convenience og Razika. Men det hadde vært overflatisk, løfter du på lokket House of Telle (HoT) myldrer dansegulvartister og –DJs som i 25 år har tatt i mot impulser som fløyt i havn, blanda dem sammen og satt dagsorden i Norge. I august skulle de feira, så ble det korona-utsatt, og nå kan de ikke vente lenger. 2020-versjonen av Hot!Hot!Hot! blir en feiring av dansemusikken – fra setene. Ett av headlinernavnene er Annie, som ikke bare var med på oppstarten, men også nylig ga ut plate med ny musikk.
Ballade.no får tak i Mikal Telle seint seint etter full møtedag, men mesteparten må vi maile om. Jubileet er altså utsatt fra august til nå tett opp mot jul.
– Er dette det ekte 25-årsjubileet eller er det som mange andre jubileer «vi glemte det på den egentlige datoen, men måtte få det gjort»/«det passa å feire 25 år nå og vi trengte inntektene» eller lignende?
– Hot! er kort for House of Tellé, som igjen er et samlende navn for alle prosjektene jeg har holdt på med de siste 25 årene. Første prosjektet mitt var platebutikken Primitive Records som jeg startet september 1995. Butikken ble fort et samlingssted for en liten musikkscene, og ut fra denne butikken arrangerte vi festivaler som Den Elleville Festen, og det var med hjelp av venner at jeg og startet plateselskapet Tellé i 1998, etterfulgt av nye selskap som Éllet, Tellektro, senere flere festivaler, konserter og klubbkvelder. I 2009 var jeg med å starte Made management som er det som opptar meg mest i dag. Så selve jubileet er en personlig feiring i mitt kaotiske hode, og jeg feirer litt under festivalen neste uke. Men Hot!Hot!Hot!-festivalen er et fremoverlent prosjekt, og starten på det som i fremtiden skal bli en viktig festival for klubbkulturen, en festival som setter ekstra fokus på dansegulvet, og har et godt unikt kuratert program. Så det er ikke en feiring hvor jeg ser tilbake, men håper å skape noe nytt, smiler han – gjennom e-posten, han legger nemlig på en smiley slik de ble skrevet på 90-tallet før emojiene kom og tok over, sånn:
🙂
– Hvordan vil du sammenligne året 1995 med året 2020?
– Her er det mye som er annerledes og men og mye som er likt. I 1995 var jo alt mer fysisk 🙂 Ingen streaming, ingen internett, ingen dj set på youtube. Så alt måtte oppleves der og da. Man måtte spille vinyl, produsere og henge opp plakater og dele ut flyere. I 1995 var vi inne i en veldig god periode i Bergen med masse undergrunnsfester og raves. Det hadde allerede holdt på en del år. Nå virker det som det endelig har kommet en ny generasjon som har litt den samme driven som fantes den gangen, og selv om at jeg ikke lengre går på alle kjeller- og bunkerfester som skjer, er det mye mer buzz og spenning i luften enn jeg har følt på mange år. Noe som er veldig inspirerende.
Mikal Telle har drevet og lansert – og lagt ned – en rekke forskjellige plate- og managementprosjekter i gjennom 25 år. Noen av dem kan du lese arkivsaker om i venstre kolonne her, og for mange som har hatt et forhold til norsk populær- og elektronisk musikk er Tellé det som først dukker opp. I dag er han i hovedsak manager i selskapet Made.
– I 1995 fantes det få plateselskap i Norge, og nesten ingen som ga ut klubbmusikk. Per Martinsen (Mental Overdrive, red. anm.) hadde label, Bjørn Torske prøvde seg med Footnotes, så var det Beatservice. Smalltown Supersound hadde vel ikke kommet helt inn på dansegulvet enda. Nå skjer det masse på labelsiden også. I Bergen har vi jo Ploink til Thomas Urv og Miss Mostly, så er det en ny og veldig spennende label Mhost Likely, og litt mer organiske Jungelen. Det er flere som gir ut på egne labler. Det åpner også flere utesteder. I 1995 var det Café Opera og studentstedene. Så kom Agora og Miles Ahead. Nå dukker det jo opp små steder og cafeer flere ganger i året, den gang tok det år mellom hvert nye sted. I 1995 måtte man gjøre det selv om noe skulle skje, og det var et lite miljø. Scenen og byen har ikke blitt mye større, men den vokser sakte og det skjer mer 🙂
– Ikke mye koronafokus å spore her hos deg, når 2020 skal oppsummeres! Vi får satse på at byer med åpent uteliv også er det vi husker fra 2020 … Men a propos det som starter utafor normalen: House of Telle høres ut som det var inspirert av ballrom-husene i New York. Er det noe inspirasjon der? Jeg tenker på de kollektivene som poserte/dansa/dragget under navn som House of … Xtravaganza, for eksempel.
– Ballroom-kulturen har alltid vært veldig inspirerende, men jeg må innrømme at jeg stjal ideen fra motehusene på tidlig 2000-tallet. Men vi hadde ikke hatt den samme scenen i dag, om det ikke hadde vært for ballroom-kulturen. Drømmen min med Hot!Hot!Hot! er jo og å legge til rette for et dansegulv hvor alle skal tørre komme som den de er, den de ønsker å være, uansett bakgrunn. Og at alle tør danse sin dans, sier han.
Mikal Telle i 2002 (Foto: Tellé records)
Programmet er todelt – der Mikal har kuratert det som skjer på USF, i tillegg til en fest på et hemmelig sted. Programmet på Østre står Ekkofestivalen for. Til tross for at koronaen gjør sitt til at denne versjonen av festen … den blir sittende. Han har imidlertid funnet fram til noe som gjør at det blir en totalopplevelse, for dem som får tak i fysisk billett, uten at han vil røpe hvordan, helt:
– Hvor trist er det at det ikke blir dansing? For meg står dansinga/dansegulvet som essensielt her.
– Som nevnt så er jo musikken og dansegulvet sentrum for Hot!Hot!Hot! festivalen, men når det ikke er mulig å danse må vi tenke annerledes, for så å komme tilbake med dansegulv i 2021. De som kommer ut på USF, eller Østre får seg nok en ny og spennende opplevelse. Vi samarbeider med lyskunstner Silje Grimstad, og jeg er sikker på at publikum får seg en overraskelse.
– Noen av de gamle står på plakaten fortsatt … men mange yngre, nye navn også. Skulle dere ikke hatt med Röyksopp – eller de to i trio gjenforent med Rune Lindbæk?! Det hadde vært noe!
– Det hadde vært veldig hyggelig å hatt med Röyksopp, og de vil alltid være velkommen til å spille. Men det skal jo passe for dem, og de har et hektisk program. Så er det artister som fortjener å stå øverst på plakaten som Bjørn Torske, Annie og Skatebård, som alle har jobbet hardt i så mange år.
Så nevner han også Niilas som nylig ga ut det han «kanskje mener er årets elektroniske album her hjemme i Norge».
Mikal sier han vil helst ser framover:
– Det som gjør det ekstra spennende er jo å finne og løfte frem nye talent. Det er så utrolig mange spennende navn på plakaten i år. Dypdykk spiller utrolig god house, Reckless Ketle og Hildisvini spiller utrolig eklektisk og spennende musikk. Så litt gamle helter, mye nytt talent, og til neste år, mange nasjonale og internasjonale DJs!
– Hvem av dem kommer til å være «rarest» å sitte og lytte til (framfor å danse til)?
– Nå burde all musikken danses til, men jeg tror vi skal klare å gi publikum euforiske opplevelser i sittende stilling, men tipper at noen kommer til å danse litt når de kommer hjem i trygghet. Og så er jeg sikker på at publikum vil returnere danseklare i 2021.
På USF & Østre – og hemmelig sted – fra og med 14. til 19. desember spiller
Annie + Bjørn Torske + Skatebård + Niilas
Thomas Urv + Miss Mostly + Lysgaard + Minus Magnus + Dypdykk Life of Puffin + Multitati + Reckless kettle + Hildisvini
Snorre Magnar Solberg + Malene Monslaup + Trym søvdsnes Julie Silset + Rudi Valdersnes + Our Friend Emily + Ida Nerbø
Hot!Hot!Hot! arrangeres fysisk og har mottatt stimuleringsmidler fra staten – og blir kanskje også strømmet.
Nils Bech: – Kunst kan ha både helende og politisk kraft
– Som enkeltmenneske kan man føle seg veldig maktesløs, sier Nils Bech. Sammen med en rekke andre artister sang han for palestinske kollegaer denne helgen.
Samuraibeskyttelse i ny rap
«Samiraien» i Ailu Valles låt kjemper for bevaring av naturområder.
Fullmåne, en overskyet kveld: Amina Sewali (1989–2026)
Minneord om den allsidige kunstneren Amina Sewali, som nylig gikk bort.
Ballade video: Kvinnenes lyd
Møt Aurora, Amalie Holt Kleive, Moron Police, Henry Oak, Torgny Amdam, Clawfinger, Feral Nature og Mayhem.
Joik og globale lydlandskap i feiring av samenes nasjonaldag
På Melahuset i Oslo settes tradisjonell joik og moderne komposisjoner i stevne med bandet Áššu og duoen Hildegunn Øiseth/Frode Fjellheim søndag 8. februar.
Vil ha eget joikefond
Fra kuriostitet til suksess: Artist Lávre minner oss på hvor seint vi har hatt joikeforbud i Norge. Og at rettighetspengene for samisk musikk kan havne på feil hender.
