Det svenske musikerförbundet [link id=68521 title=”truer med rettssak “]mot Warner og Universal. Utgangspunktet er fordelingen av inntekter fra musikk som plateselskapene tidligere har tjent penger på i CD- og/eller vinylformat.
Til Ballade sier musikerförbundet at de mener utviklingen har gitt en økt skjevfordeling i bransjen.
Forsker Daniel Johansson er enig i at strømmemodellen per i dag faller heldigst ut for det store selskapene.
— Det er i hovedsak to parametre som bestemmer hvordan satsene ser ut: Størrelsen på katalogen, og hvor populær katalogen er. Det er naturlig at de store katalogeiere også er de som har størst inntekt, og høyest utbetaling per stream. På den måten gavner strømmemodellen de store plateselskapene, i hvert fall slik det ser ut nå. Samtidig må man huske at antallet brukere øker over hele verden, og likedan betalingssatsene. En minimumstariff som i dag er på 2-3 øre, vil kanskje ligge på 15-20 øre om noen år, for alle, og da begynner det å bli interessant også for små og mellomstore artister. Det finnes faktisk uavhengige plateeselskaper som alt i dag har ganske gode inntekter fra strømmetjenester, sier Danielssson.
— Forstår du at den svenske organisasjonen reagerer på en fordeling av inntekstene som i mange tilfeller gir mer enn 90 % til plateselskapet?
— Det forstår jeg, og særlig når det kommer til eldre utgivelser som i dag bare genererer inntekter. Samtidig må man huske at plateselskapene trenger å tjene penger for å få utgitt ny musikk og utvikle virksomheten sin som helhet. Dette har sammenheng med endringene av strømmemodellene som helhet. I en situasjon der strømmemodellen bringer inn mer inntekter til repertoareiere enn det CD-formatet gjorde, er det ikke rimelig at kunstnerne som står bak utgivelser fra 1970- og 80-tallet fremdeles kun får 10-15 prosent i royalties.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
— Utviklingen i strømmemarkedet er krevende for de små artistene som hadde inntekter i platemarkedet, men som så godt som ikke tjener penger i strømmemarkedet. Du er optimistisk til at dette forholdet kan endre seg?
— Situasjonen endrer seg hele tiden, og utviklingen ser positiv ut. De nivåene vi har i dag er ikke fastsatt en gang for alle, og det er ikke nødvendigvis dagens satser som gjelder når modellen er ferdig utviklet i verden. For hver nye Premium-bruker til en av verdens strømmetjenester, øker også satsen for en artist som er virksom i det innenlandske markedet. 10 millioner nye Premium-brukere i Kina, eller 5 millioner i USA, vil gi en markant økning av satsene, selv for en norsk eller svensk artist som bare opererer i det innenlandske markedet.
— I en artikkel for Sveriges Television kritiserer du strømmetjenestene og plateselskapene for at de ikke er gode nok på å beskrive den langsiktige utviklingen. Hva kan de store selskapene gjøre?
— Først og fremst tror jeg at de må forklare dette jeg har beskrevet til for utøverne. Jeg tror for så vidt man har forsøkt å gjøre dette, men kanskje ikke alltid like pedagogisk. På sikt kunne man også skape avtalestrukturer som muliggjør at utøvere får en god økonomisk kompensasjon. Kunstnere er på en måte med på å finansiere oppbyggingen av strømmemodellen, og da kan det også være rimelig om de, når modellen passerer CD-formatets inntekter, får en belønning for at man var med på finansieringen av byggefasen.
Les også: [link id=68524 title=”Universal-direktør Petter Singsaas: Tror på forhandlingsrett“]
— Du kommer også med forslag til en ny måte å fordele inntekt på, nemlig en fordelingsnøkkel som ikke er konstant?
— Slik jeg ser det, er fire “typer” aktører, eller funksjoner involvert: Plateselskapet, artisten, musikkforlaget og komponisten. I utgangspunktet kommer du ikke utenom det faktum at plateselskapet risikerer mest for at en utgivelse skal lykkes. Det er også derfor plateselskapene skal ha den største delen av inntektene, kanskje til og med mer enn 90 %. Men om en utgivelse kommer til et punkt der plateselskapet er i break even, og får en fortjeneste for eksempel på det dobbelte av budsjettet, kunne man tenke seg at en annen verdisetting slo inn, hvor kunstneren og komponistens arbeid verdsettes høyere.
— Men igjen, dette forutsetter at inntektene er så høye at man ikke “trenger” disse lave satsene på opphavsrettigheter for at virksomheten skal gå rundt. Det er i alles interesse at strømmemodellen virkelig slår igjennom globalt, og at vi bruker dette paradigmeskiftet til å skape et mer rettferdig system enn vi kanskje har hatt tidligere.
Daniel Johansson har doktorgrad i informatikk og er ansatt ved Linné-universitetet i Sverige som forsker og foreleser. De siste 15 årene har han analysert digital distribusjon av musikk på vegne av den svenske bransjen, via Musikindustrin.se, Music Industry News, Music Publishers Digital Letter. Han jobber også i dialog med plateselskapene, rettighetsselskaper og andre aktører i bransjen.
