Dutty Dior på scenen foran publikum på Sentrum Scene i 2020. (Foto: Elise Schanke Bredesen)

Prisene stiger, men konsertsteder kvier seg for å sende regninga til publikum

Konserthøsten produseres med samme prisstigning som på korn, strøm og lønninger ellers i samfunnet. Noen spillesteder synes det er vanskelig å be publikum betale mer.

Kalender

– Vi vet at noen arrangører har satt opp prisene for å bøte på prisveksten, for eksempel på noen julekonserter som har et relativt kjøpesterkt publikum, og hvor det kanskje er enklere å øke prisene enn de arrangementene som har en yngre målgruppe, sier Anders Tangen, fungerende leder i Norske kulturarrangører. Han har ikke statistikk på hvor mye billettprisene øker fra vår til høst 2022, men hørte allerede i vår at arrangører kom høstens «prissjokk» i forkjøpet.

En lite utvalg med norske konsertproduksjoner som ligger i salg akkurat nå, viser at
Morten Abel med KORK i Spektrum i Oslo selges fra 735,-
Erlend Ropstad på Sentrum Scene i Oslo koster 385,-
Fieh på Østsia (Studentsamskipnaden i Agder) koster 300,- for ikke-studenter.

Nettopp de unge utgjør basen for studentspillesteder – i Kristiansand venter leder for Studentsamskipnaden i Agder (SiA) med å sette opp prisene:
– Vi driver studenthus som har det til felles at begge ser at konserter selger dårligere enn før pandemien. Billettprisene vi opererer med har ikke blitt justert så de er ikke dyrere enn før strømkrisa. At konserter blir dyrere når produksjonskostnadene går opp er desverre uunngåelig, og det er en perfect storm med tanke på at nedstengingen gjorde at folk utviklet andre brukervaner, prisene på norske artister presses i været, og til sist at levekostnadene har økt så markant at folk flest må vurdere hva de har råd til å prioritere, skriver Jon Gotteberg i SiA.

Les også: Spinnville honorarer og (nesten) business as usual

– Vi ser et par uvanlig negative konsekvenser av alt dette. Først og fremst at frivillighetstradisjonen er brutt gjennom to års nedstenging. Det er krevende å rekruttere nye studenter i små studentmiljøer, særlig nå når det ikke er noen gamle studenter som kan vise veien. Dernest er det slik at studenter generelt har behov for deltidsjobber ved siden av studiet som spiser opp den tiden som før gikk med til frivillighet, skriver Gotteberg.

Jon Gotteberg. (Foto: Aslaug Olette Klausen)

På Rockefeller og scenene i og rundt Torggata Bad i Oslo har ikke billettprisene som ligger i salg per nå blitt satt opp.
– Etter to år med nedstenging er våre tre scener tilbake for fullt med konserter og andre kulturarrangementer på Rockefeller, John Dee og Sentrum Scene. John Dee feirer 25 år i oktober, som markeres med nyoppussede lokaler med økt kapasitet, og et mangfoldig og variert program. Vi får en travel høst med rekord i antall arrangementer, og selv om det tar tid for bransjen å komme helt tilbake til en normal virksomhet, er vi optimistiske og har gode prognoser framover. Auditorium AS skriver dette via PR- og markedsansvarlige Mona Helleland Varpe. Auditorium driver helårsklubbene Rockefeller, Sentrum Scene, med flere, i Oslo.
– Vi er opptatt av å hele tiden forsøke å holde prisene nede. Vi følger spent med på myndighetenes arbeid med å etablere tilskuddsordninger for strøm til bedriftene. Samtidig er vi våkne og følger utviklingen i honorarer og kostnader knyttet til konsertproduksjoner nøye, og vil se hvordan situasjonen utvikler seg framover. Verden er i endring og vi følger nøye med, skriver Auditorium til Ballade.no.

Mange må, men kjenner kanskje at det kan være vanskelig å sende regninga til publikummet sitt akkurat denne høsten:
– Det kan være flere grunner til at arrangørene er tilbakeholdne med å sette opp prisene. Det er høyst usikkert hvordan prisveksten vil påvirke billettsalg. Mange rapporterer allerede om noe treghet i salg med tanke på høsten og en klar tendens post pandemi er at flere publikummere sitter på gjerdet, og de sitter der lengre enn normalt. En konsekvens av å sette opp prisene på billettene, er at man får en nedgang i kulturforbruket, noe vi da frykter igjen går utover de mindre arrangørene, og de mindre artistene, nyetablerte og smalere uttrykk. Med andre ord mangfoldet. Dette kan også på sikt svekke rekruttering av nye artister, mener Anders Tangen (NKA).

Anders Tangen er fungerende daglig leder i Norske kulturarrangører. Billettpriser er høyt på dagsordenen til spillestedene når arrangørøkonomien presses av prisstigninga ellers i verden. (Foto: Norske Kulturarrangører)

– Frykter arrangøren at det kan støte vekk et publikum som det er vanskelig å knytte til seg igjen?
– Det kan være en aktuell problemstilling. Etter pandemien har arrangørene jobbet iherdig med å få tilbake sitt publikum, få folk opp av sofaen og vekk fra TV-plattformene. Prisstigninga kan slå bein under deler av dette arbeidet deres?
– Er det noen alternativer til å sette opp prisene?
– Man blir kanskje tvunget til å tenke annerledes i måten man programmerer på; færre store og dyre produksjoner, eller gå ned i aktivitet, skriver Tangen.

Jon Gotteberg i Agder er dog ved godt mot på vegne av aktiviteten:
– Studentene er veldig ivrige etter å bruke studenthusene som gjester. Møteplassen er viktigere enn på lenge, og vi ser jo at det er viktig og flott å møtes fysisk. Så vi jobber for å inkludere nye studenter i drift og innhold på husene.

Priseksemplene i denne artikkelen er hentet fra billettforhandlernes nettsider, henholdsvis Tickemaster og Tikkio. SiA, som andre studentsamskipnader, delfinansierer arrangementer med velferdsmidler. Den nevnte konserten koster 250,- for studenter.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.