Illustrasjonsbilde fra konsert med Aziza Brahim, "poeten og talskvinna frå ørkenen", under Førdefestivalen 2024. (Foto: Guro Kleveland/Ballade)
– Det er ikke bare Førdefestivalen som trenger støtte fra Music Norway; det er også slik at Music Norway trenger støtte fra Førdefestivalen, skriver Tellef Kvifte.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkt og refleksjoner. Innlegget er et svar til Music Norway om samarbeidet mellom Førdefestivalen og eksportkontoret for norsk musikk, som ble publisert rett før Balladeredaksjonens sommerferie.
Musiker, produsent og forsker Tellef Kvifte. (Foto: Tom Hatlestad)
Av Tellef Kvifte, musiker, produsent og professor emeritus
Overskriften, og hovedinnholdet, i Nina Qvams tilsvar til mitt innlegg om Music Norway og Førdefestivalen er at «Music Norway har ikke trukket seg ut av samarbeidet med Førdefestivalen…».
For å unngå at eventuell videre debatt skal handle om hva ordet «samarbeid» egentlig betyr, godtar jeg at «støtte til presse- og ekspertarbeid» i Music Norways språkbruk også regnes som samarbeid.
Økonomisk støtte er viktig, og har bidratt til at festivalen har kunnet opprettholde god kvalitet på delegat- og pressearbeidet, og jeg er selvsagt helt enig med Music Norway i at dette er en viktig del av det totale bildet. Og det var antagelig upresist av meg å si «trekker støtten».
Men overskriften i innlegget mitt står («Hvor er Music Norway under Førdefestivalen?»), og peker på den delen av samarbeidet jeg reagerte på, nemlig Music Norways manglende tilstedeværelse under festivalen, både i forbindelse med delegatprogrammet og på festivalen ellers.
Og her er det to tapende parter: festivalens delegater, som ikke får den direkte kontakten med Music Norway som kunne resultert i videre prosjekter, og – ikke minst – Music Norway, som går glipp av både de kontaktene festivalen henter inn i form av delegater, men også blikket på hva som rører seg på den internasjonale verdensmusikkscenen.
Jeg skal på ingen måte undervurdere betydningen av kontakten med andre aktører enn Førdefestivalen, deriblant Folkelarm, i begge disse henseender. Men det er lett å overse Førdefestivalens 36-årige historie og systematiske arbeid med å bygge kontaktnett rundt om i verden. Legg til at festivalen også har hatt en stor grad av kontinuitet i organisasjonen, og dermed kunnet bevare og videreutvikle dette nettverket.
Ingen andre institusjoner i feltet her til lands er i nærheten av det kontaktnettet og overblikket over feltet som Førdefestivalen har bygget opp.
Samarbeid i min språkbruk handler om at to parter har gjensidig utbytte av kontakten. Det er ikke bare Førdefestivalen som trenger støtte fra Music Norway; det er også slik at Music Norway trenger støtte fra Førdefestivalen.
