Sjangerinndelinger har liten betydning i vurderinger av søknader til Kulturrådet. Det skriver rådsleder i Kulturrådet når han svarer på kritikk om deres behandling av sjangerne populær- og elektronisk musikk.
Av Lars Petter Hagen, rådsleder i Kulturrådet
Tilskudd fra Norsk kulturfond vekker ofte debatt. Som oftest får mellom 30 og 40 % av søkerne innvilget sin søknad, og det er forståelig at mange føler de faller utenfor. I julen diskuterte jeg med Ole Henrik Antonsen i NOPA, som mener vi i Norsk kulturråd verken prioriterer eller har kompetanse om populærmusikk. Spesielt opptatt er han av ordningen Bestillingsverk og produksjonsstøtte. Like etter nyttår skrev musiker Erlend Bilsbak at rådet ikke viser nok interesse for en annen sjanger, nemlig elektronisk musikk. Begge tror det kan skyldes ubevisste holdninger.
Les Erlend Bilsbak: – Nedvurdering av elektronisk musikk fortsatt utbredt
Både i rådet og i fagutvalgene er vi naturlig opptatt av at det kan finnes både sementerte forestillinger og kulturelle eksklusjonsmekanismer innen de ulike feltene og systemene. Det er alltid rom for å bli utfordret og korrigert. Ny forståelse, nyskaping og utvikling ligger i kjernen av det vi kunstnere gjør – og er kjernen av det vi ser etter når vi gir tilskudd. Så vi ønsker alltid diskusjoner om praksis i kunst og kulturfeltet velkommen.
Ordningene skal utfylle hverandre
Allerede for over tjue år siden satte vi gang arbeidet med å gjøre musikkordningene våre sjangeråpne. Et viktig resultat var rapporten Populærmusikken i kulturpolitikken som kom i 2002. Målet vårt var, da som nå, å sørge for at hele porteføljen av tilskuddsordninger på musikkfeltet ivaretok alle sjangre og relevante kunst- og kulturforståelser.
Men ordningene er ikke ment å fungere slik at alle sjangre skal være likt representert i alle ordninger. I stedet vil hver ordning treffe ulike ledd i en produksjonskjede som går fra skaping og produksjon til framføring, formidling og distribusjon av musikk. Kunstnere, produsenter og arrangører i ulike sjangre søker på de ordningene som er mest relevante for dem. En folkemusiker vil oftere søke musiker- og ensemblestøtte enn bestillingsverk og produksjonsstøtte. Kunstnere i populærmusikkfeltet vil kanskje få en større andel av sin inntekt som honorar fra et arrangement eller en festival, som igjen får støtte fra Kulturrådet, eller fra ordningen for innspilling og publisering.
Sjangerinndelinger har liten betydning
Når tilskuddsordningene i Kulturfondet er sjangeråpne, innebærer det at sjangerinndelinger har liten betydning i vurderinger av søknader. Sjangerinndelinger får også stadig mindre å si for kunstnerne, samtidig som stadig flere beveger seg på kreative måter mellom sjangre og uttrykk. Når Kulturrådet likevel kategoriserer søknader og tildelinger etter sjanger, er det fordi både vi, forskere, medieaktører, bransjeaktører og kunstnerne selv har behov for å se på endringer over tid. Kulturrådet har også behov for å identifisere behovene og potensialet for utvikling i ulike sjangerområder, og hvordan forskjellige kunstnere skaper, produserer og formidler musikk.
– Sjangerinndelinger har liten betydning i vurderinger av søknader
Dette er en av grunnene til at alle våre musikkutvalg er satt sammen med bredest mulig kompetanse om musikk og musikkfeltet. Det er for eksempel alltid fagpersoner med profesjonell erfaring og kunnskap om jazz og populærmusikk, og det enkelte utvalg har alltid spesialkompetanse på det området tilskuddsordningen retter seg mot. Arrangør- og festivalutvalget har arrangører. Musikkutvalget for innspillings- og publiseringsstøtte har personer med kunnskap om platebransjen. Det er utvalgene som behandler søknadene, og her er kompetansen på musikk og musikksjangre vektlagt. Verken direktør, seksjonsleder eller rådsleder deltar i disse vurderingene.
Skal sikre bredde og kvalitet
Kulturrådet skal sikre at kunst og kultur av høy kvalitet kan skapes og formidles over hele landet. Det kulturpolitiske oppdraget innebærer at det som støttes inkluderer uttrykk som vurderes å være av høy verdi, men som ikke kan overleve basert på markedets finansiering alene. Dette gjelder for svært mye av det som skapes og formidles i Norge. Kulturfondet har et særskilt ansvar for å sikre et mangfoldig kunst og kulturliv ved å stimulere de uttrykkene som er underrepresenterte i en offentlighet som er dominert av kommersielle kulturuttrykk, men som likefullt har høy kvalitet og som anses som viktige i en bred kulturoffentlighet.
Ledige stillinger
Det finnes naturligvis kunst- og kulturuttrykk som har så stort kommersielt gjennomslag at det ikke er behov for offentlig støtte. Det gjelder en del av populærmusikken, men også innenfor både klassisk musikk, jazz og folkemusikk.
Kunsten er i endring
Alle Kulturfondets tilskuddsordninger retter seg inn mot bevegelige mål. Kunsten er i endring hele tiden, og rådets arbeid finner sted i en løpende diskusjon om disse endringene. Vi justerer ordninger, bestiller evalueringer og ser på bevegelser i kunstområdene.
En kontinuerlig diskusjon om hva som forstås med begrepet kunstnerisk kvalitet er selve kjernen av Norsk kulturråds arbeid, og har vært det siden starten i 1965. På musikkfeltet er vi nå i ferd med å lansere et kunnskapsprosjekt – Skapende praksiser i musikk. Det er et forskningsprogram som skal studere hvordan musikk skapes og produseres innenfor hele sjangerbredden i musikkfeltet. Prosjektet er et initiativ nettopp fra musikkutvalgene, som ønsker seg et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å utvikle musikkordningene i Norsk kulturfond.
Denne typen kunnskapsarbeid gjør vi naturligvis ikke alene. Derfor ønsker vi bidrag fra både enkeltkunstnere som Erlend Bilsbak og organisasjoner som NOPA velkommen. Jeg er overbevist om at vi har samme mål, nemlig et mangfoldig og nyskapende kunst og kulturliv, og et Kulturråd som gjør det vi kan for å sikre både bredde og utvikling i norsk kultursektor.
