Av Carl Kristian Johansen
Undersøkelsen, gjennomført av Kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, handler om kulturkonsum i krisetider, og sier derfor ingenting om lovlig eller ulovlig deling av musikk og opphavsrett.
Det den derimot sier noe om er forbruksvaner og konsum av musikk i perioden mai-november 2008. Derfor skiller undersøkelsen mellom begreper om gratis nedlasting og betalt nedlasting (uavhengig av lovligheten), og relaterer det til CD-salg.
Det er viktig å merke seg at undersøkelsen ikke kan relateres direkte til piratvirksomhet fordi lovlig gratis musikk finnes overalt på Internett, også på The Pirate Bay.
Undersøkelsen viser blant annet at de som benytter seg av gratis nedlasting er den gruppen som kjøper flest CD-plater. Undersøkelsen isolerer også gruppen 15-20 år. Der er tendensen motsatt, altså de som ikke benytter seg av gratis nedlasting kjøper flest CD-plater.
I tillegg er det verdt å merke seg at bare 17 % av de spurte i undersøkelsen har lastet ned gratis musikk i perioden.
— Konsumundersøkelsen viser også at det er flere som benytter seg av betalt nedlasting enn de som bruker gratis tjenester, både i hele befolkningen og faktisk også i aldersgruppen 15-20 år. Undersøkelsen viser også at i den yngste gruppen betaler hvert individ for nesten dobbelt så mange låter som de laster ned gratis, sier Audun Molde, høyskolelektor på BI.
De som benytter seg av betalt nedlasting er også de som kjøper mest CD-plater. Det gjelder hele befolkningen og gruppen 15-20 år. 50 prosent av 15-20 åringene kjøper musikk via betalt nedlastning og like mange har kjøpt minst èn CD-plate de siste seks månedene.
— Det er interessant at de under 20 år kjøper like mye musikk digitalt som i fysisk format, sier Molde, og fortsetter: – Gratisnedlastere betaler for ti ganger så mye musikk på nettet som de som ikke laster ned gratis.
— Ett hovedpoeng er at dette er ganske gode nyheter for opphavsretten og platebransjen. Betalingsviljen er stor og det synes å være en stor forståelse for at man skal betale for musikk. Den er også økende, sier Molde.
Han mener at musikksalget vil spres på mange flere plattformer enn tidligere, og at abonnementstjenestene kommer til å utkonkurrere mye av den ulovlige nedlastingen, noe som vil generere penger tilbake til rettighetshavere.
— CD-platen vil ikke dø, men leve ved siden av salg av musikk i nettbutikker og ved siden av lovlig og ulovlig nedlasting. Det man bør jobbe med er å få de lovlige tilbudene ut til forbrukerne så lett tilgjenglig og så attraktive som over hodet mulig, mener Molde.
— Utfordringene i framtiden vil også handle om hvordan håndtere opphavsrett som prinsipp i forhold til den teknologiske utviklingen, sier Molde.
Undersøkelsen er gjennomført av Handelshøyskolen BI og Perduco AS.

Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.

Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.

Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.

Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.

Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.

Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.