En god avklaring

KOMMENTAR: Internett er lek, kunst, butikk, forbrytelser, møteplass, nyhetsformidler og dessuten nesten en trosretning. Vi bør alle være glade for at også nettet kan siviliseres, og at The Pirate Bays virksomhet er dømt ulovlig, skriver Tellef Øgrim.

Noe av det gode som kan komme ut av saken mot The Pirate Bay er at Internett ikke blir stående frakoblet gjeldende lov og rett. Det ville i så fall være trist, ikke bare for lov og rett og dem som skal beskyttes, men også for Internett selv.

I dag slo Stockholms tingsrätt blant annet fast at argumentasjonen om at The Pirate Bay ikke har gjort noe galt fordi selve mediafilene ikke ligger på selskapets servere ikke er gyldig. Selv om saken ankes er vi da kanskje kvitt påstander om at tjenesten bare er en usyldig søkemotor som setter folk i stand til å dele frigitte bilder, filmer, opptak av trost og stær og utsikten fra Eiffeltårnet. Dommen slår fast at The Pirate Bays eksistensberettigelse, selve fundamentet for selskapets inntekter, baserer seg på distribuering av ulovlig materiale via Bit Torrent-filer (som igjen peker på selve mediefilene).

Mot dommen står sterkt inflaterte påstander fra ortodokse «internauter» om at Pirate Bay-saken er å ligne med de groveste forsøkene verden kjenner på å svinebinde Internett. Denslags sensur finnes det mye av, men Pirate Bay-saken hører med respekt og melde ikke med i det bildet. Begge sider i fildelingsdebatten har de siste årene gitt oss store doser inflatert «konsekvens-argumentasjon» der både fildelingens konsekvenser og ymse løsningsforslag tas fullstendig ut av sine proposjoner.

At Pirate Bay ble dømt ulovlig er verken overraskende eller skuffende. Internett er ikke tjent med å skulle stå over loven. Det at mange brukere handler i strid med regelverket er ikke noe gyldig argument for at loven må brytes og deretter endres ved første mulighet.

En sivilisering av nettet kan kanskje gjøre det mer voksent i det minste i noen av dets kjernefunksjoner.

Dommen innebærer ikke at fildelingen forsvinner. Heldigvis. Er det lov å være litt pragmatisk? Fildeling har nemlig også sine gode sider. Det er mange artister i musikalske nisjer som betrakter cd-en som et visittkort og som dermed også betrakter spredning via e-post, nettsider og via fildeling som et udelt gode for videre karrierebygging. Noen (et økende antall) hører dessuten hjemme i sjangre som baserer seg på at innspilt musikk overtas av andre nettbrukere for videre bearbeiding, og gjør slik bruk av nettets gryende egenskaper som kunsterisk laboratorium.

Derfor er det viktig at fremtidsrettet netteknologi ikke nå skylles ut med badevannet. Derfor er det bra at fildelingen som teknologi opprettholdes via en deling som holder seg under opphavsrettens tålegrense. Men hvor ligger denne tålegrensen? Store deler av musikkbransjen gir fildelingen skylden for all verdens elendighet. Kanskje kan omtrent halvparten av de tapte inntektene tilskrives fildelingen?

I så fall kan dagens domfellelse og senere dommer, som forhåpentligvis blir vel overveide som den vi fikk i dag, kanskje gi lovlige tjenester økonomisk albuerom slik at de kan bli gode nok til å konkurrere ut ulovlighetene.

Tellef Øgrim er Ballades redaktør.