Mer om Alarm: Kredspøkelset i norsk rock
Anders Odden er musiker i band som Apoptygma Berzerk, Magenta og Cadaver. Han tar i denne kommentaren utgangspunkt i nominasjonene til Alarmprisen, der artistene blir foreslått av norske musikkjournalister landet rundt. – Det skjer mye mer i norsk rock enn hva journalistene får med seg – særlig utenfor landets grenser, sier Odden. – Kred-vinnerne blir band og artister journalistene føler de har vært med på å hype opp – og derfor eier en bit av.
Av Anders Odden, musiker
Norsk rock sies å være bedre enn noen gang. Flere norske band gjør det skarpt i utlandet som en følge av den høye standarden også, skal man tro på journalistene.
Er dette riktig? Det å ha ”kred” som norsk rockeband er noe av det vanskeligste å få definert skikkelig. Derfor dette oppspillet til en kred-debatt.
Hva er det som gir kred i Norge for et norsk band? Jeg har jobbet lenge nok i norsk musikkliv til å mene hva jeg vil. Mange vil nok mene det samme som meg, men tør ikke si noe i redsel for enten å miste kred, eller ikke få kred. Jeg har (heldigvis) aldri hatt behov for noen direkte forbindelse med norske plateselskaper for å få ut musikk.
Når argumentasjonen om hvem som skal få Alarm-pris reduseres til at de nominerte er de som de norske musikkjournalistene mener har kred (= ”musikalsk kvalitet”), må jeg reagere.
Dette er rent svada, og har ingenting med realitetene å gjøre. De bandene som er nominerte skal ha all æren for sine nominasjoner, men når musikkjournalistene ser tilbake på året som gikk må folk huske at det skjer mer i norsk rock enn det journalistene får med seg.
Det er mer sannsynlig at de som huskes er band disse journalistene føler de har vært med på å hype opp – og derfor eier en bit av. Kred utdeles derfor til de bandene som tidlig lar journalistene stryke seg litt ømt over ryggen, og som de stoler på skal fortsette å gi dem bra anmeldelser og omtale. Hvis man skulle være så uheldig å slå gjennom i et annet land enn Norge uten at de samme journalistene vet om dette, kan man bare glemme å få tildelt spaltemeter.
Det er jo fint for de som får omtale og blir hypet opp, men det som skjer hver gang de samme artistene skal ut av Norge er at selvbildet deres svinner hen på Svinesund, og borte blir alt det som var av oppmerksomhet/kred.
Hvis målet med alt maset om bra norske band skal være å oppfordre dem til å satse ute, så er det å skyte de samme bandene i foten. Mitt råd til band med ambisjoner er: – Drit i hva norske musikkjournalister måtte mene, si og synse om. De har null peil på virkeligheten utenfor våre grenser. Dra på turne og fortell minst mulig om hva dere gjør ute til dere har reell suksess. Da kommer de til slutt tilbake og ber på sine knær om å eie en liten bit av glansen deres.
Norsk kred har ingen betydning noe annet sted enn hos de som tror dette har verdi her til lands.
