Jon Øivind Ness: – Midt I Musikken formidler forstokkede holdninger
Komponist Jon Øivind Ness har sett seg kraftig lei på NRK P2-programmet Midt I Musikken og deres syn på samtidsmusikken som sær og ikke-kommuniserende, slik det formidles gjennom medarbeidere som Halfdan Bleken og Per Olav Reinton. – Samtidsmusikken har riktignok kommunikasjonsproblemer, og et av de viktigste er at det er omtrent umulig å slippe til gjennom mediastøyen, skriver Ness i dette innlegget. – Men det er tross alt nesten bedre å bare bli ignorert slik man blir i størsteparten av pressen, enn å bli utsatt for Midt I Musikkens taktikk, der man først ignorerer samtidsmusikk-miljøene, for deretter å kritisere dem for ikke å ville kommunisere.
Av Jon Øivind Ness, komponist
To ganger på ikke så mange flere uker har Midt I Musikken sluppet til først Halfdan Bleken og nå sist Per Olav Reinton med sine syn på samtidsmusikken og Ultima. Bleken brukte hele sin faglige autoritet og erfaring til å konstatere at samtidsmusikk ikke kommuniserer, mens Reinton hevdet at Ultima er hermetisk og har et publikum som ser ned på alle andre musikkgenrer…. og i det hele tatt var det ganske mye feil med de som går på Ultima-konserter.
Hva slags regresjonsterapi Reinton har behov for etter å ha lidd seg gjennom Ny Musikk-konserter på syttitallet skal ikke diskuteres, men ser han ikke at alt han sier bare er sine egne fordommer? Er det noe som kjennetegner Ultima av i dag er jo nettopp at festivalen åpner seg, mot barn og ungdom, mot alternative scener hvor det faktisk kommer nye folk og mot andre genrer. Og hvordan kan Reinton påstå at han kan uttale seg? Jeg har ikke sett ham på noen samtidskonserter noensinne. Jeg har for den saks skyld aldri sett Bleken på samtidskonsert heller.
At de gikk på samtidskonserter i en periode av kunstmusikkens historie som de fleste nå har tatt et oppgjør med som problematisk, gjør dem ikke i stand til å uttale seg om det som skjer i dag.
Det finnes videre mange nyskapende komponister som kommuniserer uten å ty til baltisk jesusminimalisme. Jeg har selv tatt med ukyndige mennesker på en konsert med bl.a. Ligeti og Sciarrino og sett dem måpe av begeistring.
Samtidsmusikken HAR kommunikasjonsproblemer, og et av de viktigste er at det er omtrent umulig å slippe til gjennom mediastøyen. Men det er tross alt nesten bedre å bare bli ignorert slik man blir i størsteparten av pressen. Midt i Musikkens taktikk består i først å ignorere, for så å kritisere for at man ikke ønsker å kommunisere.
Og la oss overføre Blekens krav til kommunikasjon til andre kunstfelter- Det som ikke treffer en så og så stor masse «kommuniserer» ikke. Innenfor litteraturen kunne vi si farvel til bøker- litteratur ville i prinsippet si Se og Hør.
Og det er en ting jeg ikke forstår: Hvis Bleken og Reinton har et så problematisk forhold til samtidsmusikk, hvorfor skal de da på død og liv uttale seg så voldsomt om den? En av de få musikkgenrene jeg virkelig misliker er svensktopper, men jeg ville synes det var absurd om jeg fikk slippe til jevnlig på radio for å si hvor mye jeg hater Sven Ingvars og hvor dårlig de kommuniserer siden de ikke når frem til meg. For ikke å snakke om jeg kunne ha vært fast fotballkommentator: «og på Sportsrevyen i kveld: Jon Øivind Ness hater fortsatt fotball…»
Hva om Lotte Sandberg skulle åpnet alle sine anmeldelser med «Æssssj, kaller de dette kunst?»
Hvorfor skal vi måtte akseptere et formidlingsapparat med så reaksjonære og forstokkede holdninger?
