INP og Norsk Rockmuseum: Kommer også Bergen på banen?
Det pågår for tiden en mer eller mindre åpen drakamp om plasseringen av et fremtidig Institutt for Norsk Populærmusikk. Nå melder kulturredaktør Jan Nyberg i Bergens Tidende seg på banen, og påpeker det underlige i at ingen Bergenspolitikere som lar høre fra seg med argumenter for Bergens fortreffelighet som vertsby for et slikt institutt. – Det er ingen overdrivelse å si at Universitetet i Bergen er det forskningsmijøet som har tatt populærkulturen mest på alvor innen akademisk forskning her i landet, understreker han. Nyberg påpeker også at selve ideen om INP ble unnfanget i nettopp Bergen, som de siste årene har fremskaffet noe av det beste og mest varierte innen norsk populærmusikk.
Av Arvid Skancke-Knutsen
Under overskriften «Hvem lobber for Bergen?» skrev kulturredaktør Jan Nyberg i Bergens Tidende denne uken en større lederartikkel om lokaliseringsstriden rundt Institutt for Populærmusikk, som Svein Bjørge i dagens utgave av Ballade frykter skal utvikle seg til en «postkortpolitikk».
«Er det ingen politikere som ser at Bergen er det naturlige valget?» spør Nyberg retorisk, og fortsetter: «Foreløpig er det ingen bergenspolitikere som har latt høre fra seg med argumenter for Bergens fortreffelighet som vertsby for et slikt institutt. Det er strengt tatt litt underlig – all den tid det er bestemt organisert som en stiftelse og skal finansieres over statsbudsjettet.»
Nyberg siterer videre Instituttets egne retningslinjer, der det heter at INP skal være «en nasjonal institusjon for innsamling, bevaring og formidling av norsk populærmusikk. Instituttets formål skal være mottak, registrering og bevaring av offentlige, halvoffentlige og private samlinger innen norsk populærmusikk. Det skal foreta fortløpende ivaretakelse av fonogramutgivelser, videoer, filmer m.m. innen norsk populærmusikk, fortløpende ivaretakelse av forsknings- og dokumentasjonsmateriale om norsk populærmusikk og formidling av ovenstående materiale til undervisning, forskning og generell presentasjon av norsk populærmusikk innenlands og utenlands».
Dette fører kulturredaktøren over til følgende utspill: «Ifølge musikkskribenten Willy B., som i Ballade i forrige uke tok til orde for Fredrikstad som lokaliseringssted for instituttet, ble tanken om et slikt institutt unnfanget på en lydkonferanse i Bergen i 2000. Det bør vel stengt tatt ikke overraske noen, siden få byer i Norge har gjort mer for å ta populærmusikken alvorlig de siste årene. I populærmusikkmiljøet blir da også Bergen stadig referert til som byen som har lykkes best i å legge forholdene til rette for et kreativt musikkmiljø, ikke minst takket være organisasjonen BRAK og det samarbeidet denne har fått til med lokale myndigheter på den ene siden og de utøvende på den andre.»
Nyberg legger også vekt på Bergens satsing som internasjonal kultur- og konferanseby, i tillegg et levende og kvalitativt godt musikkmiljø. Han understreker også Bergens solide kompentanse innen musikk- og medievitenskap, og mener at byen gjennon det medievitenskapelige miljøet ved Universitetet i Bergen kan by på et undervisnings- og forskningsmiljø i nær tilknytning til instituttets målsetninger.
«Det er vel ingen overdrivelse å si at nettopp dette miljøet er det som har tatt populærkulturen mest på alvor, innen akademisk forskning her i landet», skriver Nyberg: «Instituttet har dessuten en leder i dag som sto ansvarlig for den første omfattende rapporten til Norsk kulturråd om «Populærmusikken i kulturpolitikken» fra 2002. At Bergen også har flere betydelige festivaler som klart må kunne defineres innenfor sjangeren populærmusikk, skulle også tilsi at fagmiljøet rundt et institutt for norsk populærmusikk skulle være sikret», skriver Nyberg.
Visjonene for Bergens videre satsing som internasjonal kultur- og konferanseby gjennom planene for Griegallmenningen, vil på sikt også kunne være et interessant lokaliseringssted for et opplevelsessenter som Institutt for Norsk Populærmusikk, og bør være gefundenes Fressen for prosjektet som i disse dager overleveres til byens politikere.
Lederartikkelen avsluttes med oppfordringen «Kanskje på tide at noen snakker sammen?», og utspillet kan i sin helhet leses her.
Samtidig har Willy Bs varme anbefaling av Fredrikstad også blitt diskutert videre – om enn ikke på offisielt, politisk plan i Plankebyen, og kanskje heller ikke i så stor grad av folk flest. Nettopp dette fikk nylig en leser av Fredrikstad Blad til å komme med følgende hjertesukk i nettforumet «Diskuter»:
Ledige stillinger
«Jeg synes Institutt for Populærmusikk hadde vært et stort løft for Fredrikstad. Men jeg synes det er trist at ikke flere har hevet seg på i debatten! FB burde for eksempel tatt seg tid til å ta noen telefoner til lokalpolitikerne og høre deres synspunkter på saken i stedet for bare å klippe og lime ukritisk fra Ballade.
Da Willy B luftet at Fredrikstad kunne vært en god kandidat til å huse instituttet og museet, burde politikerne smi mens jernet er varmt, og også engasjere seg i debatten. Og at det er så få som har engasjert seg i denne tråden på FBs diskusjonsforum viser også at det er lite engasjement rundt fruktbare kulturprosjekt i denne byen: Det er viktigere å debattere kroppshår, Søderstjerna og realityserier.
Håper folk får ut fingern snart og ser på andre prosjekter enn brohoder som skal feies rett inn i kulturtomta på Værste, og bommer som skal finansiere dette. Få av skylappene! For Fredrikstad har stort potensiale som kulturby. Men da må folk engasjere seg!»
