– Hvor er takhøyden i GramArt?

Jazzmusiker Knut Værnes ble 15. februar ekskludert fra Grammofonartistenes forening, GramArt, som følge av et brev sendt Kulturdepartementet. – At et personlig initiativ til forsvar for foreningens plass i fondsstyret blir belønnet med eksklusjon sier sitt om takhøyden i GramArt for tiden, skriver Knut Værnes. Han mener at det kom klart frem at brevet til Kulturdepartementet var skrevet som privatperson, og at det var ment som et lojalt innspill til GramArts beste.

Jeg ser at eksklusjonen av undertegnede fra GramArt har resultert i flere oppslag på Ballade de siste ukene. Jeg ber derfor om spalteplass for følgende:

Den 18 desember sendte jeg et privat brev til Kulturdepartementet vedr. styresammensetning i Fond for Utøvende Kunstnere. Jeg reagerte spesielt på at Norsk Artistforbund skulle sidestilles med GramArt og MFO hva angår innstillingsrett til Styremedlemmer.

Et førsteutkast ble først oversendt noen kollegaer for tilbakemelding og kommentarer, også styreleder i GramArt, Marianne Antonsen, som i sitt innlegg her i Ballade oppsiktsvekkende nok først siterer fra dette første utkast og ikke fra det brevet som faktisk ble sendt.

Grunnholdningen i brevet jeg sendte, er et forsvar for Fond For Utøvende Kunstnere som kulturfond. At jeg argumenterer for innstillingsrett for GramArt og mot Norsk Artistforbund, vil vel de fleste betrakte som et lojalt utspill for foreningen.

Brevet ble også underskrevet:

Knut Værnes
Jazzmusiker
Varamedlem i Gramarts styre
Daglig Leder i jazzplateselskapet Curling Legs.

Som man ser: mitt navn står øverst og det fremgår derfor med all mulig tydelighet at brevet er sendt fra meg som privatperson.

At et personlig initiativ til forsvar for foreningen plass i fondsstyret blir belønnet med eksklusjon sier sitt om takhøyden i GramArt for tiden. Jeg konstaterer at den er lavere enn noensinne all den tid dette, så vidt jeg vet, er første gang noen er blitt ekskludert fra foreningen…