Først kneler plateselskapene, så resten av bransjen
Artistenes økte inntekter hjelper lite hvis ikke apparatet rundt dem har ressurser til å løfte dem frem, sier bransjefolk.
I går presenterte BI-studentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo sin masteroppgave «The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization», hvor de viser at gjennomsnittsintekten for den norske musiker har økt med 66% de siste 10 årene, samtidig som plateselskapenes inntekt har stupt. Til Ballade forklarte Bjerkøe at de ser tallene som for musikkbransjen generelt.
De kan trenge et slikt glimt, Mørke er nemlig nok av. De siste tallene fra IFPI viser for eksempel at verdien på salg av musikk i Norge i august sank med 30% sammenlignet med samme måned i fjor.
Joakim Haugland driver plateselskapet Smalltown Supersound og er bookingansvarlig for by:Larm. Han er skeptisk til undersøkelsen og hva tallene betyr for musikkbransjen.
— Det første jeg tenkte da jeg så den undersøkelsen var «selvfølgelig er det mer penger til artistene nå». Det blir som å sammenligne fotball i dag med fotball da Svein Mathisen spilte. Det er mer penger i fotballen nå, men det betyr ikke at norsk fotball går bra, tvert imot. Hele bransjen har blitt profesjonalisert. Sånn sett synes jeg tallene virker søkte og rare, sier Haugland.
— Ingen klarer seg uten et plateselskap
Han mener også at artistene ikke kan klare seg uten et velfungerende apparat rundt seg.
— Alt snakket til tross, artister har ennå ikke funnet en metode som lar dem gjøre alt selv. Artistene trenger et apparat rundt. Mengden av demoer jeg får tilsendt til Smalltown har ikke akkurat minket, snarere tvert om. Dette kan du sitere meg på til evig tid: Det er ingen artister som har kommet seg ut i verden uten å ha et plateselskap eller et management i ryggen. Hvis det ikke finnes penger i apparatet rundt artistene, funker det ikke.
— Mer støtte til apparatet
Larry Bringsjord, leder for Foreningen Norske Plateselskap (FONO) mener at flere offentlige midler burde gå til apparatet rundt artistene.
— Det heter seg gjerne at «nå kan artisten gjøre alt selv». Det stemmer ikke, etter min mening. Artistene skal få være artister, og da må de alliere seg med noen som kan ordne booking, utgivelser og økonomien for dem.
Ledige stillinger
Bringsjord synes det er bra at artistene tjener mer penger, men er usikker på om det er bra at de samtidig får mer penger av ulike offentlige fond til å finansiere plateinnspillinger.
— De får gjerne penger til å spille inn et album, men så blir det bare liggende. De trenger et apparat rundt seg som kan spre platen til et publikum. Å gi artister støtte til turneer er bra, men den største delen av innspillingsstøtten burde gå til plateselskapene rundt artistene, ikke direkte til artistene selv.
Musikkens nullpunkt
Veileder for oppgaven, førsteamanuensis Espen Andersen, mener at oppgaven viser at plateselskapene går en usikker fremtid i møte, og at de vil måtte redefinere sin rolle innen musikkbransjen.
Haugland mener at begrepet «plateselskap» allerede er noe utvisket.
— Se på Warp, for eksempel: De tilbyr i dag management, publishing, film, mailorder, digitalbutikk – det tror jeg er måten å gjøre det på, bygge opp et slags powerhouse som kan tilby artistene alt de vil ha. Jeg har alltid syntes det blir galt når plateselskapene bruker masse penger på å bygge opp en artist, som så manager og publisher tjener penger på nesten uten investeringer. Jeg mener at plateselskapene gjorde en tabbe på 60- og 70-tallet, da de utplasserte disse tjenestene til andre.
— Om du skulle tilbudt alt det Warp tilbyr, måtte du ha ansatt flere – ville det regnestykket ha gått opp?
— Det vet en ikke. Musikken har nå vært på et slags nullpunkt noen år. Vi vet ikke hvor det leder. Det er som med Spotify: Om ti år kan det være en gullgruve, men det kan også være slutten på platebransjen. Akkurat nå går det kanskje bra for festivaler og management og enkelte artister. Men når plateselskapene kneler, vil det forplante seg til resten av bransjen etter hvert. Plateselskapene står i fremste rekke, det er der en ser konsekvensene først. Det er ikke så enkelt at man nå bare kan satse på management og konsertarrangement, og fortsette der. Det vil si, det er kanskje så enkelt hvis man selger Sivert Høyem, men det blir ikke lett å gjøre det med det demobandet fra Bodø som en skal starte opp med etterpå, sier Haugland.
Eksport blir vanskelig
Vegard Waske jobber med booking i Up Front Artists, og setter også opp møter mellom norske og utenlandske bransjefolk under by:Larm. Her ser han tydelig hvor rammeverket rundt artistene svikter.
— Nesten en gang i uka tenker jeg at Norge flyter over av talent. Men vi mangler en sterk eksportbransje. Det er så ekstremt få som orker de høye utgiftene og lave inntektene som kommer med å skulle introdusere noe nytt i et utenlandsk marked. En må ha et ordentlig rammeverk på plass for å få disse tingene ut og frem. Og de som jobber med dette er alt for få og har for lite ressurser, per i dag.
— Er det sånn at plateselskapene er på vei inn på ditt område, bookingen, for å tjene penger der?
— Det har vært snakket mye om at plateselskapene skal sette opp sine egne liveavdelinger, men det har ikke skjedd så mye. Plateselskap har gjerne en veldig bred katalog, og da er det kanskje bedre at forskjellige bookingselskap gjør jobben for dem. En kan ikke selge inn Dimmu Borgir og Lasse Stefanz samtidig, om du skjønner. Men jeg har ikke sett noe plateselskap som faktisk har begynt med booking og fått det til å funke. Mantraet har lenge vært at plateselskapene må finne nye måter å tjene penger på, men det er å produsere og utgi musikk som er deres område.
Markedsføringen er vanskelig
Waske mener at bøygen for mange som prøver seg på egen hånd, kan være markedsføringen.
— De færreste band eller artister vil eller kan ta opp et lån på en halv million eller mer for å markedsføre musikken sin. Så det at plateselskapene blir svakere, er ikke noe positivt for bransjen som helhet. De som kommer lengst av band og artister er de som har et godt sett av folk rundt seg. En trenger PR-byrå i forskjellige land, distributører, bookingagenter, promotører, publishere, og så videre – 100 mann kan garantert skape mer enn én.
Last ned masteroppgaven «The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization».
