— Nok en gang ser man mange spennende nominasjeoner til Spellemannsprisen, mener Farojournalens Jon Arnesen, som har fulgt norsk platebransje tett gjennom flere år: – Halvparten av årets artister kunne ha vært nonimerte som «årets nykommer», noe som bare viser at det skjer mye nytt i norsk musikk om dagen.
— Innenfor popgenren var det stort sett bare overraskelser, med The Margarets som et hederlig unntak, mener Arnesen. – Men alle albumene er gode, så det er ingenting negativt i dette. Den største overraskelsen i denne klassen er vel Dadafon, fordi mange mener de hører mer hjemme innenfor jazzgenren.
Ellers ser Arnesen for seg at 2003 kan bli en reprise på 1997 – i alle fall hva Bjørn Eidsvåg angår:
— Det var mange som ble skuffet da Eidsvåg ikke vant viseprisen, som da gikk til Odd Børretzen. Noen minutter senere fikk Eidsvåg prisen for «Årets Spellemann» – og man kunne puste lettet ut. I år kan det godt hende at akkurat det samme skjer igjen.
— Samtidig hadde det vært svært forståelig om Leif Ove Andsnes, som har hatt et eventyrlig år, stikker av med årets spellemann. Noe overraskende er det dog at han ikke er nominert for «Grieg – Lyric Pieces», som er et nokså upolert album til å være en full-digital klassisk innspilling.
— Andsnes er en stor outsider, men om han vinner, kan det hende Eidsvåg blir stående uten pris. Ser man på Spellemannshistorien, er det allikevel lett å fastslå at denne prisen tradisjonelt har gått til den mest komersielle og mest folkelige artisten eller gruppa – så sånn sett ligger nok Eidsvåg godt an, tror Arnesen.
Selv om hver bidige kategori inneholder overraskelser, er vel årets kanon at metalbandet Ulver er nominert i den åpne klassen, hevder Arnesen.
— Dette er en veldig spennende klasse, der juryen må stille med et veldig åpent musikkøre, og blanke ark. Ulver har lenge vært et grenseband, og kan kanskje best betegnes som metallens egen «åpen klasse» gjennom mange år og varierte album. Selv holder jeg en stor knapp på Mari Boine, selv om Jaga Jazzist også er en svært sterk kandidat.
Selv mener Arnesen ar årets vanskeligste jury-oppgave må ha vært jazz-genren:
— Den norske jazzen er av så høy kvalitet et det dårligste som blir produsert her, er fullt på høyde med det beste som blir laget av norsk pop. Dermed er oppgaven med å plukke et en liten håndfull utrolig vanskelig. Her burde det nesten ha vært egen klasser for solist og ensemble. Selv holder jeg en knapp på Helge Lien Trio, og savner Marit Sandvik Band, sier Arnesen, som også er imponert over juryen som har plukket ut barneplatene:
— «Mulle Miktor» er en barneplate som har nesten hele Bergens rockemiljø i ryggen. Det har blitt en veldig bra barneplate, som viser at juryen vet hva de holder på med når de plukker plater, mener Jon Arnesen.
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
