Babben Lavik er død

Lørdag 8. januar døde Babben Lavik, en av Norges første og mest respekterte pedagoger innen hørelærefaget. Hun var utdannet pianist og gehørpedagog ved Rieflings klaverinstitutt. Hun underviste ved Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo fra 1962 til hun gikk av med pensjon. Flere av hennes lærebøker er stadig i bruk. «Hennes betydning for faget og dets utvikling er stor,» skriver førstelektor Inger Elise Reitan ved Norges Musikkhøgskole i dette minneordet.

Lørdag den 8. januar døde Babben Lavik, 80 år gammel. Hun vil bli savnet av mange, for hennes kontaktflate var stor og hun hadde svært mange beundrere, både tidligere studenter og kolleger.

Babben var bare Babben. Etternavnet var sjelden brukt, for det var kort avstand mellom henne og dem hun hadde kontakt med. Hun var en høyt elsket lærer ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1962 til hun takket av som pensjonist. Der hadde hun undervist i hørelære og klaver. Det er særlig hennes innsats som hørelærepedagog hun er kjent for. Hun bygget opp og utviklet et fag det sto respekt av og hennes undervisning var preget av soliditet, humor og musikalitet. Hun var fru Musicas hengivne og ydmyke tjener og hennes faglige interesse var levende helt til det siste. Beskjeden på egne vegne, men raus med komplimenter og oppmuntringer til alle, kolleger, venner og ikke minst studentene.

Babben var utdannet pianist med blant andre Ivar Johnsen og Robert Riefling som lærere, og hun debuterte i Oslo i 1956. Hun utdannet seg også til hørelærepedagog på Rieflings Klaverinstitutt. Hørelærefaget blomstret under henne, og hennes betydning for faget og dets utvikling er stor. Flere lærebøker er stadig i bruk i høyere musikkutdannelse, både Lytt til akkorder som ble utgitt i 1986 og Rytme som hun skrev i samarabeid med kollega Astrid Krognes i 1988. I tillegg utga de to sammen La det klinge, en lærebok for videregående skoles musikklinjer i 1998.

For sin faglige innsats mottok hun i 1989 Lindemanprisen.

I takknemlighet og respekt – på vegne av gehørtreningskollegene ved Norges musikkhøgskole,

Inger Elise Reitan
Førstelektor i hørelære ved NMH