Tekstforfatteren Jokke

Joachim Nielsen blir i dag hyllet av et enstemmig musikk-Norge som en av landets fineste rockpoeter gjennom tidene. Ballade bringer her videre et eksempel på Jokkes evner som menneskeskildrer – den bittersøte sangen «Bestevenner» fra 1998, som vi her trykker i sin helhet. Joachim Nielsen har ofte blitt beskrevet som vår tids Alf Prøysen. Et fellestrekk er i hvert fall evnen til å skildre livet på skyggesiden med både ærlighet, omsorg, varme og skarp humor.

BESTEVENNER

Husker du før i tida
da du var min beste venn
vi delte alltid likt samme
hvem som skaffa oss spenn
exporten kosta sju femti
jeg vaska opp på kafé
tjente hundre og tjue om dagen
med kost og losji
jeg var helt fornøyd med det
og du var også fast ansatt
kjørte gaffeltruck på fabrikk
vi følte oss som idioter
og tida bare gikk
og vi pimpa for harde livet
fyllesjuken ble kaldt ignorert
du bodde rett nede i gata
sammen ble vi reparert
sammen ble vi reparert
sammen ble vi reparert

Og vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser
vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to
og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata
og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata
hele verden, vi to mot hele verden

Og så havna vi skikkelig på kjøret
uten å skjønne det sjæl
vi trudde vi var alt for smarte
til å drekke oss halvt i hjæl
så vi slutta, eller fikk sparken
og jeg ble med i et band
livet så jævla lyst ut for meg
men kanskje litt mørkere for deg
og bandet kom ut av skapet
og vi spilte i hele byen
du forsvarte oss når vi var ræva
og skrøyt av oss når vi var bra
og så begynte jeg å tjene penger
alle veit hvor de penga gikk hen
og selv om jeg fikk mange nye
var du fortsatt min beste venn
du var fortsatt min beste venn
du var fortsatt min beste venn

Men så begynte du med det vi aldri skulle begynne med
og det gikk noen år og så var du skikkelig på trynet
og det gikk ikke lang tid før jeg var i samme båten
men jeg hadde råd til det, du måtte bøffe og stjæle
og jeg veit hva du syns om meg da

Men jeg klarte i hvert fall å kulen
vendte hjem til Kong Alkohol
men du er fortsatt der ute et sted
hekta som bare det
men jeg driter i hva folka sier
jeg har hørt det blitt sagt om meg sjæl
du bøffa aldri meg så i boka mi
er du fortsatt min beste venn
du er fortsatt min beste venn
du er fortsatt min beste venn

Husker du når vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser
vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to
og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata
og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata
hele verden, vi to mot hele verden

”Bestevenner” er hentet fra albumet ”Trygge Oslo” (Slagerfabrikken, 1998). Gjengitt med tillatelse av Terje Engen. Bildet overfor er gjengitt med tillatelse av Bent Are Iversen. Du kan se flere av hans portrettfotografier på denne hjemmesiden.