Åndsverkloven – noen flere betraktninger

John Erik Kaada i Clorform skrev nylig i Ballade at måten som dagens copyright-regler praktiseres på, ofte kan bli et hinder for folk som baserer musikken sin på sampling og sitater. Og at dagens praksis til syvende og sist innebærer en knebling av det kunstneriske klimaet, med advokater og de store plateselskapene som privat musikkpoliti. Her får han svar fra informasjonskonsulent Jens H. Magnus i TONO, som mener at Kaada bommer på målet – og at åndsverksloven og det frie kunstneriske uttrykk går fint i takt.

Det vil alltid dukke opp nye formater for lagring og gjengivelse av musikk. Mp3 er et spennende format som har forenklet digital lagring og kopiering av musikk. John Erik Kaada har i sin artikkel i Ballade bommet på målet. Vi skal her ikke gå til angrep på formatene, snarere gjennomgå holdninger til å bruke andre menneskers åndsverk til egen vinning.

Hvis man er interessert i å benytte andres åndsverk som basis for egen produksjon, slik Kaada skisserer, må man spørre om lov. Hvis noen vil gjøre innspillinger av Kaadas verk, bør de vel avklare det med ham?

Det er lang praksis for bearbeiding av eksisterende verk også i musikken. Men når man vil arbeide videre med en annens komposisjon, må man selvfølgelig innhente tillatelse! Hvis komponisten er fornøyd med det nye verket, og verket virkelig representerer en nyskapning, kan både originalopphavsmannen og arrangøren få andeler i det nye verket.

Åndsverkloven og det frie kunstneriske uttrykk går, så vidt jeg kan se, fint i takt. Det er først når noen vil profittere på andres åndsverk at loven blir anvendt. Da er det for å beskytte det allerede skapte verk, ikke for å skape problemer for nyskapninger. Loven vil rett og slett si: «Dette er skapt tidligere. Verket har en annen opphavsmann. Finn på noe nytt som er ditt!»