Harald Are Lund om «hype, håp og hippe meninger»

-Jeg har aldri sett på meg selv som journalist, men som musikkformidler uten store ambisjoner om å være del av noe kritikermiljø, sier NRKs Harald Are Lund og kaster seg ut i debatten om popkritikk. Han takker Ballades redaktør for et flott innlegg, og svarer her på NRK-kollega Marit Karlsens innspill.

Jeg skal ikke kommentere Arvid Skancke-Knutsens flotte oppsummering her i Ballade for fjorten dager siden av ståa i dagens popmusikalske kritikkmiljø – det trengs ikke, og siden jeg heller ikke noensinne har sett på meg sjøl som journalist, men som musikkformidler uten store ambisjoner om å være en del av noe kritikermiljøet, har jeg heller ikke all verdens behov for å delta i ordskiftet.

Derimot vil jeg gjerne kommentere noe Marit Karlsen skriver i innlegget sitt for ei uke siden: «Har noen spilt en plate før Harald Are Lund, vil ikke han spille plata.» Selv om plata ikke er i butikkene før om 3 uker. Handler alt dette så om genuin musikk interesse og ønsket om å formidle kunsten – whatsover? Eller handler det om journalisten selv og om kampen for å være «først ute» til enhver tid? Det handler om begge deler.» …skriver hun, og det kan høres ut som om jeg er en representant for den delen av kritikerstanden som må være først med det nyeste og kuleste og at min musikkinteresse kanskje ikke er som den egentlig bør være.

Jeg har mange ganger spilt musikk som har vært spilt andre steder (også i Petre) før jeg har fått mulighet til å spille den, og da blir jeg ofte mindre generøs med sendetida mi. Det kan bety at jeg bare spiller ett kutt fra ei plate jeg liker godt, mens jeg ellers kanskje ville spilt tre kutt i samme sending fra plata. For meg har dette noe med prioritering i forhold til disponibel sendetid å gjøre, for hver uke «brenner jeg inne» med ti-femten plater eller mer, som jeg gjerne ville spilt fra – både demoer og utgivelser på små og store selskaper.

Til sine tider gjør det faktisk vondt, men jeg vil heller bruke de tilmålte minuttene jeg er så heldig å ha i Petre hver uke på musikk, som ikke får plass så veldig mange andre steder. Det blir mer mangfold på kanalen av det. Dessuten føler jeg da at jeg bruker Petre som den allmennkanalen Petre skal være.

For meg er det et poeng at jeg ikke spiller for mye av ei plate på torsdag som har vært spilt på samme sendetid dagen før eller to dager før – til det er det alt for mye annen musikk som står i kø for å bli hørt. Jeg har ikke noe i mot at en kanal spiller mye (:»plugger») fra ei plate eller en artist som fortjener det, jeg gjør det gjerne sjøl, hvis det er plass og tid til det, men mitt valg er altså veldig ofte betinget av at utøveren ikke har hatt masse eksponering allerede.

Det er bare et spørsmål om å gjøre valg i forhold til et begrenset antall sendeminutter, ikke om å være først ute «til enhver tid». Det er det som bestemmer for meg, og da blir det også lettere å ikke delta på «hyper» og å slippe å være musikkpolitisk «korrekt». Men det er sjølsagt alltid moro å være tidlig ute, kanskje til og med først, med å formidle musikere og stilarter som jeg føler fortjener lytternes oppmerksomhet – noe annet ville vel være unaturlig, når man brenner for noe.

Vennlig hilsen

Harald Are Lund