Om naive platesjefer og lav produktmoral
– At lederne i de mulitinasjonale plateselskapene EMI Group og Universal nå går ut og hevder at de har vært ukjente med at det byttes inn plater fra egne rekker, får dem selv til å fremstå komplett naive, skriver General Manager for Next Stop Distribution Norge AS i et leserinnlegg til Ballade. I dette innlegget etterlyser han en høyere respekt for musikken som salgsprodukt, og oppfordrer plateselskapene til å gå igjennom sine egne rutiner.
Av Geirr Sethre, General Manager for Next Stop Distribution Norge AS:
At lederne i de mulitinasjonale plateselskapene EMI Group og Universal nå går ut og hevder at de har vært ukjente med at det byttes inn plater fra egne rekker, får dem selv til å fremstå komplett naive. Jeg vil gjerne påpeke at det i denne saken er veldig lett å sette fingeren på hvem som i utgangspunktet er syndebukkene, ettersom det i første rekke er produktansvarlig – og på norske utgivelser ofte også A&R – som i utgangspunktet sitter med muligheten til å ta ut promotionkopier.
I teorien skal egentlig alle promoer som tas ut klareres med produktsjefen, ettersom det er denne personen som trekker i trådene og styrer utgivelsene på prosjektbasis i henhold til fastsatte budsjetter. At journalister bytter inn plater de ikke har bedt om i plater de ønsker seg, anser jeg for å være vesentlig mindre kritikkverdig enn at medarbeidere i plateselskapene undergraver markedet for sine egne artister i stor stil.
Noe som har kommet klart frem i denne debatten, er at alle som har jobbet i platebutikk vet at medarbeidere i plateselskaper har skodd seg på dette i årevis. Så kan man jo spørre seg: Hvor sansynelig er det ikke at dette systemet blir utnyttet av medarbeiderne, når systemet er så lett å utnytte ?
Sannheten er at medarbeiderne i de såkalte «majorselskapene» utgjør selve kjernen i problemet, ettersom de sjelden har den idealismen knyttet til artistene som for eksempel et mindre norsk selskap har.
Produktsjefer som i utgangspunktet heller vil sitte å lytte på gamle Toto-skiver er er nødvendigvis ikke like følelsesmessig tilknyttet produktene de råder over som for eksempel Claes på Racing Junior eller Audun Tylden vil være i forhold til sine utgivelser. Moralske skruppler har i alle fall jeg funnet lite av hos de fleste ansatte i de store plateselskapene.
Respekten for produktene er i mange tilfeller forsvinnende lav, ettersom det sansynligvis har florert med promokopier internt i alle år. En bekjent av meg som tidligere jobbet på distribusjonsselskapet MSO Logistikk har fortalt at det etter salgsmøter på Universal ofte lå bunkevis med plater på bordet de kunne forsyne seg av. Det var ingen som stilte spørsmål om noen plukket med seg et par kopier ekstra.
Når respekten for produktene blir så lav, er det jo nødt til å skje noe med moralen? For oss som jobber i platebransjen hadde det kanskje vært et tankekors om selve produktet kunne få en mer sublim status enn det har i dag. Selv mistet jeg for en kortere periode rett og slett interessen for å kjøpe plater på grunn av dette. Det sier seg selv at når man får plater slengt etter seg, får de ikke den samme verdien som noe man må betale for, noe jeg mener er litt av kjernen i problemstillingen.
Det spørs om ikke plateselskapene må gå litt mer i seg selv, og studere sine rutiner på dette området. Som andre tidligere har nevnt, er det artisten det til syvende og sist går ut over. Slik situasjonen er i øyeblikket virker det ikke særlig formålstjenelig for de store selskapene at denne debatten bidrar ytterligere til å undergrave tillit i forhold til artister som stadig oftere glipper mellom fingerene deres til fordel for de mindre selskapene. Vi snakker ganske enkelt om å hugge seg selv i foten.
Geirr Sethre/General Manager
Next Stop Distribution Norge AS
