Hopp til innhald
Jon Anders Halvorsen/ tore Brunvoll

– En egensindig, spennende duo

Duoen Tore Bruvoll (gitar) og Jon Anders Halvorsen (kveding) har nylig kommet hjem fra en vellykket miniturné i Nordtyskland, der de fekk gode anmeldelser i flere aviser. Ballade har nedenfor gleden av å videreformidle en av disse, oversatt til norsk av André Hesel.

Oversatt av André Hesel

Jon Anders Halvorsen og Tore Bruvoll var oppdagelsen blant nykommerne ved fjordårets «Folksfest» i Mölln i Schleswig-Holstein. Med sine forfriskende nesten «ungdommelige» interpretasjoner av til dels eldgamle skandinaviske folkesanger, har de to nå også klart å fortrylle et lite bremer-publikum under åpningen av «Volksfrühling» i «Bürgerhaus Weserterassen».

Sangeren Jon Anders Halvorsen er en facsinerende opplevelse. Den 34 år gamle legen med den klare og lyse tenoren ble kåret til Norges beste folkemusikksanger i fjor. Halvorsen, som også spiller munnharpe, har lett i arkiver og spurt gamle sangere og klart å grave frem tallrike salmer, danselåter, bånsuller, kjærlighetsviser og middelalderballader. I de siste to årene blir de opprinnelige solostykkene akkompagnert av den 24 år gamle gitaristen Tore Bruvoll.

Et fascinerende prosjekt, hvor mange av låtene bygger på den religiøse sangtradisjonen fra hjemmefylket Telemark hvor sangene er preget av regionalt mangfold, uvanlige rytmer og tildels utempererte melodier. Musikken virker vemodig, men ikke fremmed og er preget av melankoli og fortryllende, mystiske mellomtoner.

Halvorsens forførende sang, som til tider kan minne om den unge Angelo Branduardi, trekker oss som en magnet inn i de triste, morbide, komiske og tvetydige historiene og eventyrene som alle nesten uten unntak forteller om ulykkelige jomfruer. Bruvoll som tydeligvis har sin bakgrunn fra jazzen, akkompagnerer sparsommelig og poengtert, men kun ved første blikk tilbakeholdent. Særlig i de lengere soloene og forspillene forbløffer han med en bred palett av samtidsmusikk et eller annet sted mellom folk, jazz, blues og tildels lange rockete utsvevelser med en fet porsjon hall og en gitarsynthesizer som lar strengene klinge som strykeinstrumenter. En egensindig, spennende duo.

Konsertanmeldelsen var originalt trykket på tysk i avisen Weser Kurier den 20.02.2003.

Ledige stillinger

Flere saker

Guro Skumsnes Moe med oktobassen, Ole Henrik Moe med picolettofiolinen – verdens største og verdens minste strengeinstrument

Samliv med en kjempe

Å leve med en kjempe kan være mere krevende enn man forestiller seg. Den forlanger ekstra takhøyde, store mengder vann,...

Dum Dum Boys, Elvefestivalen. Foto: Tellef Øgrim

Kampen om festen

Byfester er ikke som andre festivaler. Her sloss bandene for oppmerksomheten med alle midler. Publikum er på fest og krav...

Fargespill Foto: Stine Søyland

Vi trenger et «Fargespill» som går lenger

Når Fargespill kommer til Oslo må det være lov å håpe på et høyere ambisjonsnivå på vegne av det flerkulturelle...