Oslo Kirkemusikkfestival med gode skussmål

Oslo Kirkemusikkfestival er over for i år, og kan notere ny publikumsrekord med i alt 16 400 besøkende på 28 arrangementer. Blant høydepunktene trekker arrangørene selv frem konserter med Nederland kammerkor, Cambridge Taverner Choir og Schola Gregoriana Pragensis, samt den store avslutningskonserten med John Eliot Gardiner.

Av Arvid Skancke-Knutsen

Flest publikummere under Oslo Kirkemusikkfestival 2003 trakk avslutningskonserten med John Eliot Gardiner, Monteverdi Choir og English Baroque Soloists. En fullsatt Oslo Domkirke fikk anledning til å overvære deres fremføring av J.S. Bachs Johannespasjon, som ble gjenstand for mange lovord i pressen. «Vakker, nær, vital og mektig Bach» mente Aftenposten, «dypt menneskelig» lød dommen fra Dagbladet, mens Vårt Land mente at verket og fremføringen stilte «Jesu lidelse i strålende lys».

Også om Nederlands Kammerkor trakk den hjemlige pressen frem de store superlativene. «Mesterlig og inderlig», mente Vårt Land denne gangen, mens Dagbladet simpelthen kalte koret og deres musikk «av en annen verden».

Arrangørene melder at billettsalget til årets konserter stort sett vært meget godt, og oppmøtet på festivalens mange gratis arrangementer stort.

— Kurs og seminarer har vært fullbooket lang tid i forveien, og mye tyder på at årets omfattende satsning på middelalderens kirkemusikk har vekket nysgjerrighet hos nye målgrupper, heter det i en pressemelding Ballade har mottatt. – Anmeldelsene av festivalens arrangementer har vært meget gode, og fra flere hold blir det påpekt at Oslo Kirkemusikkfestival fyller et tomrom i hovedstadens kulturliv. Under festivalsjef Bente Johnsrud har Oslo Kirkemusikkfestival i løpet av tre år rukket å bli større enn både kirkemusikkfestivalen i Kristiansand og kammermusikkfestivalen i Oslo.

Avtroppende leder for Norsk Kritikerlag, Torkil Baden, skrev mandag følgende i sin kommentar for NRKs nettsider: «Det har vært 28 arrangementer på ti dager, fra Bachs fødselsdag 21. mars og frem til i går. Det har vært flere publikummere enn i fjor, og det har vært en fin stigning i interessant innhold fra år til år siden den aller første festivalen i 2001. Kanskje har president Bush gitt festivalsjef Bente Johnsrud en utilsiktet drahjelp. I en tid med krig og lidelse er det ekstra mange som søker styrke i kirkerommet. Festivalens planlagte åpningsnummer 21. mars, en triumferende lovsang, ble i siste øyeblikk erstattet av en inderlig bønn.»

Baden avrunder sin oppsummering slik: «Festivalsjef Bente Johnsrud har vært flink til å plukke innenfor disse feltene. Et hovedtema i år har vært den riktig gamle musikken, og gregoriansk sang fra Prag og Nidaros ble kombinert med publikumsdeltakelse. Da ble det dobbelt så mange som ville synge gregoriansk sang som det egentlig var plass til. Og på helt motsatt fløy: tjue samtidskomponister har stått på plakaten med navn som Ligeti og Pärt, og norske navn som Iver Kleive, Magnar Åm og Trond Kverno. I Oslo har denne festivalen fylt et tomrom. Svært mye av festivalprogrammet hadde ikke blitt presentert uten en slik konsentrert satsing. Derfor fortjener festivalen å kunne fortsette i spennet mellom det beste av det gamle, og med vilje til selv å være en del av fornyelsen.»

Oslo Kirkemusikkfestival er bl.a. støttet av Oslo kommune, Norsk Kulturråd, Norsk Musikkfond, Fond for utøvende kunstnere, og Vårt Land.