Barske barnerim og morderiske madrigaler – litteraturen i musikken
Ultimafestivalen 2003 byr også på et fokus på tekst. Gamle, gnostiske overleveringer danner ryggraden i Maja Ratkjes «No Title Performance And Sparkling Water». På lørdag kan du oppleve to tekstrelaterte forestillinger i Kulturkirken Jakob. Australske Brett Deans «Carlo» er basert på den italienske 1500-tallsdikteren og komponisten Don Carlo Gesualdos dramatiske liv som som sadomaschosist og morder. Og i østerrikske HK Grubers «Frankenstein!!» møter vi fantastiske skikkelser som Supermann, Batman og frøken Dracula.
Av Hege Lunde
Eine maus, eine maus
trägt mich vor das mäusehaus,
knabbert mir die
äuglein aus…
Slik begynner H. C Artmanns «Frankenstein!!». De fornøyelige tekstene er bygget opp som barnerim med alle tilliggende ingredienser. Begynnelsen med den søte lille musen som kommer for å hente publikum med til musens hus er fanfaren og opptakten til at eventyret skal begynne – og hva er vel mer naturlig enn at musen piller ut øynene dine og erstatter dem med rosinene fra en bolle?
Langsomt trekker barnerimene i en mer grotesk og farlig retning. En rotte med englevinger, lille frøken Dracula, varulv, kannibaler som skal spise Robinson Crusoe, en vampyr som heter Grete Müller med evig liv og hang til å bite i små vakre halser, Frankenstein og hans datter. Alt elskelig nedskrevet av forfatteren H. C. Artmann. Egentlig het han Hans Carl Kindmann da han ble født en gang tidlig på 1920-tallet som sønn av en skomaker i Wien.
Skomakersønn, initialene H.C.A. og barnerim – det lyder kjent. Men i stedet for en forfinet dansk eventyrforteller fra 1800-tallet møter vi denne gangen en dikter som fikk sitt barnesinn ettertrykkelig «justert» som soldat i nazihærens grusomheter. Ute av stand til å fylle denne rollen tilbragte Artmann de siste fire årene av krigen i en tysk straffeleir. Han var på 1950-tallet en sentral kraft i den surrealistiske dikterkunsten i Tyskland.
— Skriv ikke lette dikt, sier han i andre vers av «Frankenstein!!». Diktet skal krype inn igjennom blod og bein og like inn i hjertekammeret. H. C. Artmann forholder seg bokstavelig til dette og bringer oss inn i menneskets grusomme virkelighet. Innenfor rammen av et idyllisk barnerim holdes fakta frem for oss, hvorfor er disse grusomme og skumle figurene så fascinerende for oss? Hvorfor klipper barn håret av dukkene sine, trekker ut bena på levende fluer eller stikker ut øynene på vergeløse fugler? I utforskningen av egne grenser kan barn begå de mest gruvekkende handlinger. På finurlig vis kryper teksten inn i hjertet med surrealistisk ironi på sitt beste, lett og elegant i formen, omhyggelig og forførende broderte mønstre – med spiss broderinål.
Morderiske madrigaler
Et høydepunkt under fjorårets Ultimafestival var komponisten Salvatore Sciarrinos musikk og tilstedeværelse. Blant oppførelsene var «Le voci sotto vetro» som betydde noe sånt som stemmer bak glass. Verket gjenskapte liv og virke til den italienske 1500-talls dikteren og komponisten Don Carlo Gesualdo, prins av Venosa, greve av Conza. Grevens musikk har vært gjenstand for en rekke fortolkninger og hans fargerike liv likeså.
Komponisten Igor Stravinskij skal ha sikret seg maleriet som gjengir den grufulle likvidasjonen som Gesualdo i 1590 skal utført av sin første kone, hennes elsker og et barn som ulykkeligvis ble kvalt i alle tumultene. Hodene til de drepte ble satt på staker til skrekk og advarsel for hele Napoli.
Under årets Ultimafestival er det komponisten Brett Dean som har skapt musikalsk gjenlyd av den italienske grevens liv. Han ser en sammenheng mellom komponistens ekstreme harmonier, overraskelser, teksturale kompleksiteter og mennesket Gesualdos kontroversielle levesett som sadomaschosist og morder. Han betrakter madrigalenes tekster med referanser til kjærlighet, død, skyldfølelse og selvopptatthet som mulige dokumentariske overføringer og hevder at de vokale arbeidene er blant hans absolutte favoritter.
Ledige stillinger
Ved å gjengi Gesualdo direkte og videreføre orkesterets improvisasjoner vil han skape to tidssoner hvor publikum vil befinne seg i en reise mellom da- og nåtid. Underveis vil Gesualdos madrigaler bli redusert til hvisken av tekst og nervøse pustelyder for så å øke til dramatisk intensitet for å skape et orkestralt ekko av den skjebnesvangre natten i Napoli i 1590.
Det er Det Norske Kammerorkester som står for fremførelsen av «Frankenstein!!» og «Carlo». Konserten spilles i Kulturkirken Jakob, lørdag 4. oktober, klokken 19.30. Som solister medvirker HK Gruber selv som «chansonnier», og Hans Kristian Kjos Sørensen på slagverk. Forestillingen byr også på urpremiere på to norske stykker: «Readings of Mr. G» av Henrik Hellstenius, og «Langsam und schmachtend» av Eivind Buene.
Teksten til denne artikkelen er hentet fra Ultimas programbok, og bragt videre med velvillig tillatelse av artikkelforfatter og utgiver.
