– Kommunestyret i Oslo er mette av seg selv
Etter at Oslo-klubben So What! bestemte seg for å stenge dørene for godt mandag, har reaksjonene haglet inn. Mens klubbens trofaste publikum fortviler over å ha mistet sitt «annet hjem», roper kolleger i musikkindustrien et varsko til både Kulturrådet og Oslo kommune, som beskyldes for grov forskjellsbehandling og ignoranse. – Det er liksom gitt at rock’n roll er populærkultur, og dermed «big business», mens realiteten er en helt annen for de langt fleste, sier quart-sjef Toffen Gunnufsen. Universal-direktør Petter Singsaas synes det er betenkelig at det ikke skal gå an å hjelpe klubber som So What! fra statlig eller kommunalt hold, mens by:Larms daglige leder, Erlend Mogård Larsen sier at han synes det er rart at So What! i alle år har blitt ignoret.
Av Knut Steen
Quart-general Toffen Gunnufsen, som selv har følt på kroppen hvor vanskelig det kan være å drive formidling av såkalt «rytmisk musikk», reagerer sterkt på forskjellsbehandlingen mellom dette og «finkulturen». Samtidig som han berømmer Kristiansand kommune for å ha gått i dialog og samarbeid med det lokale musikklivet, retter han også en stram pekefinger til bevilgende myndigheter og institusjoner i hovedstaden.
— Dette er triste greier med So What!, men jeg kan forstå at når man sliter og sliter, med de begrensede inntjeningsmulighetene et så lite lokale har, så når man før eller siden et metningspunkt. Samtidig er det absurd at Kulturrådet ikke kan tilgodese en klubb som So What med litt hjelp; de har minst like mange band på scenen som andre klubber, som får støtte fordi de befinner seg i jazz-genren. So What! har vært stedet der de nye bandene har fått slå seg opp, og har sammen med Mono, John Dee og Blå vært uvurderlig. So What! var en kjent scene også for utenlandske agenter, og for hvert slikt sted man mister, blir det vanskeligere å tiltrekke seg utenlandske attraksjoner, påpeker Gunnufsen, samtidig som han oppfordrer «kulturrådet og andre» til å gå i seg selv:
— Det er liksom gitt at rock’n roll er populærkultur, og dermed «big business», mens realiteten er en helt annen for de langt fleste. Det er trist at de som fordeler midler fremdeles deler mellom finkultur og kommersiell virksomhet, og setter rocken inn i den siste bolken. So What! har igjennom en årrekke vist seg som en viktig bidragsyter til musikklivet, men dette er altså ikke nok til å få hjelp. Man får bare håpe på at dette går ut som et kraftig signal til oslopolitikerne, før flere klubber beslutter at de ikke orker mer, sier Toffen Gunnufsen.
Også administrerende direktør for Universal Music Norge, Petter Singsaas, synes det er trist at So What! forsvinner:
— Min første reaksjon var overraskelse, siden jeg snakker med disse gutta jevnlig. Den andre reaksjonen som kom, var at dette er jævlig trist. Det er ikke mange som holder på med den typen virksomhet som de gjør. Samtidig har jeg forståelse for at det har blitt mye å ta hensyn til, og er glad for at alle tre kommer til å fortsette med å bidra positivt til byens musikkliv igjennom Øyafestivalen, Zoom, og andre prosjekter, sier Singsaas, før han fortsetter:
— At So What!, med den statusen de har fått, ser seg nødt til å legge ned, sier noe om forholdene de har arbeidet under. Det er betenkelig at det ikke skal gå an å hjelpe klubber som So What! fra statlig eller kommunalt hold, for historien har vist seg å være den samme ved mange anledninger – driver man rockformidling på nærmest idealistisk grunnlag, tærer det på i så stor grad at man alltid vil komme til et punkt hvor det bare sier stopp. Når støtteordningene heller ikke er på plass, i en bransje hvor det er svært vanskelig å tjene penger, har jeg sterk sympati for at styret har besluttet å ta vare på helsa, avslutter Universal-direktøren.
Daglig leder for by:Larm, Erlend Mogård-Larsen, var også av de som reagerte med sorg på nyheten om at So What! nå er historie:
— Det er veldig trist at de har tatt denne avgjørelsen, men livet går videre, det er fremdeles masse spennende som skjer i byen. Folkene bak So What! kommer nok til å fortsette å være sentrale aktører i hovedstadens musikkmiljø, og levere en masse spennende bidrag på andre områder. Kanskje kan de – uten den byrden det er å drive rockeklubb – opparbeide det overskuddet som trengs for å gjøre en enda bedre jobb innenfor Racing Junior, Angel Productions, Øyafestivalen og Zoom?
Samtidig mener Mogård-Larsen at nedleggelsen av So What! bør tas som et viktig varsko for tilstanden til Oslos musikkpolitikk.
Ledige stillinger
— Det som har kommet frem i media, om at både Blå og Cosmopolite har fått mye støtte, mens So What! har blitt ignorert, bør være et varsko både for Kulturrådet og Oslo kommune, som fører en veldig dårlig politikk overfor musikkmiljøet So What! var en del av. Det virker som man i kommunestyret er mette av seg selv, og tror at alt går greit, men når det kommer til å smalere uttrykk, er man nødt til å være villig til å tre støttende til, og gi de som sliter en klapp på skulderen, slik at de føler at de blir satt pris på, avslutter Mogård Larsen.
