Rikskonsertene om LOK og lokalt musikkliv
Lokale musikkaktører er i ferd med å tilpasse seg en ny hverdag, etter bortfallet av de omlag 6 millioner kronene til LOK-ordningen på statsbudsjettet for 2007. Ansvaret for å støtte lokale musikktiltak er overført, sammen med en generell økning i overføringene, til den enkelt kommune. Ballade har snakket med Rikskonsertene, Norges største konsertarrangør, som fikk økte midler på statsbudsjettet for 2007. Deres virksomheten foregår i tett samarbeid med lokale arrangører. – Så lenge Rikskonsertene får styrket sin konsertvirksomhet betyr det også en styrking av det lokale musikklivet, men ikke i form av pengestøtte, sir Helge Skansen, konsertsjef i Rikskonsertene.
Av Carl Kristian Johansen
Rikskonsertene ble tilført 5.4 millioner kroner ekstra på 2007-budsjettet, finnes det noen føringer fra Kulturdepartementet med disse ekstra midlene?
— Denne økningen går til å styrke den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene. Vi ser ikke denne økningen i sammenheng med bortfallet av LOK-ordningen, og det er ingenting formelt i tildelingsbrevene som skulle tilsi at denne økningen skal erstatte LOK-ordningen på noen måte, sier Helge Skansen, konsertsjef i Rikskonsertene.
— Det ansvaret har kulturministeren adressert til kommunene.
Rikskonsertenes virksomhet er basert på et lokalt apparat som kan håndtere produksjonene Rikskonsertene tilbyr. Det betyr også at de lokale arrangørene må ha finansielle midler til å kunne håndtere sin del av honorarer til artistene og utgifter til den totale produksjonen.
Har dere merket noen form for endring i forhold til de lokale aktørene dere samarbeider med, Skansen?
— Det er ennå for tidlig å gi noe svar på det. Jeg vet at en del kommuner har økt budsjettene for å kompensere bortfallet av LOK, som for eksempel i Trondheim, men det varierer rundt omkring i landet.
— Mange av de arrangørene Rikskonsertene samarbeider med er nok mer muskuløse enn de som ble fanget opp av LOK-ordningen. Vi jobber mye med kulturhus, jazz- og rockeklubber som er en del av større nettverk, som for eksempel Norgesnettet. Bortfallet av LOK rammer nok i større grad mindre lokale tiltak som faller utenfor de vi vanligvis samarbeider med, selv om nok mange små klubber også vil lide under bortfallet dersom kommunene ikke følger opp.
Balanse i investeringen
Skansen mener det kan bli en avsporing av den viktige debatten om behovet for en generelt styrking av arrangørleddene, og så ensidig fokusere på bortfallet av LOK-ordningen. Og at det skal langt mer enn 5,4 mill. for å få dette leddet i balanse med de øvrige investeringene i musikklivet.
— Så lenge Rikskonsertene får styrket sin konsertvirksomhet betyr det også en styrking av det lokale musikktilbudet, men ikke i form av penger. LOK-støtten var en lokal støtteordning, og vi er ikke i stand til å tilby noen form for økonomisk kompensasjon til de som har fått støtte der tidligere.
Ledige stillinger
Kan dette bety et mer sentralisert kulturliv?
— Jeg kan ikke se at det skal bli det hvis kommunene tar ansvar og prioriterer de økte overføringene de har fått også til kultur. 5.4 millioner representerer ikke en nevneverdig sentralisering av norsk kulturliv, sier Skansen.
Skansen sier at LOK var en av mange ordninger i et stort landskap, og at musikklivet generelt er enige om flere punkter:
— Vi har et veldig godt utdanningssystem – som har blitt en modell for utlandet.
— Det er et godt utbygd organisasjonsnett. Vi har sterke interesseorganisasjoner som har en evne til å jobbe sammen.
— Gjennom Riksteatret og Rikskonsertene stiller faktisk myndighetene en del midler til rådighet for at kunst og kultur kan spres rundt i hele landet.
— Arrangørene i distriktene. Det er der skoen trykker i stor grad. Det er bygd masse forskjellige kulturhus, organisert gjennom mange type modeller. De er i stor grad avhengige av Rikskonsertene og Riksteateret for å spisse profilen med større produksjoner – og de kunne med fordel hatt mer ressurser til egenproduksjon.
— Men disse har ikke vegetert mye på LOK-ordningen. Klubbene på sin side sliter for eksempel med fraværet av profesjonell bemanning, men dette er også en problemstilling som ikke løses av midler i LOK-størrelse.
Skansen kommer til det siste punktet:
— Og så står vi igjen med grunnfjellet i Musikk-Norge, med blant annet mye korps- og korvirksomhet. Kulturlivet har vært basert på frivillighet i årevis, og disse kan ikke alltid matche kravet om profesjonalitet fra kunstnere og publikum. Men de må også få gode levevilkår til å utvikle det viktige arbeidet de bedriver.
— Det er i denne siste gruppa bortfallet av LOK-midler vil kunne få størst konsekvenser, sier Skansen.
Tilskudd til lokale musikkinitiativ, LOK-ordningen, vokste fram innenfor Rikskonsertene på 1990-tallet. Ordningen ble overført til Kulturrådet i 2000.
Følg saker og innspill om LOK-ordningen i lenkene under.
Har du reaksjoner eller sitter du med egne erfaringer i forbindelse med denne saken? Ballade tar gjerne mot kommentarer og innlegg på e-post.
