Norsk eller utanlandsk?
– Hvilke ambisjoner har egentlig orkestrene for å ta vare på sin egen kulturarv, spør NRKs redaksjonssjef i musikk, Alf Magnus Reistad. Han meiner orkestra vil få ei utfordring når 35% av musikken som spelast i NRK skal vera norsk-komponert.
Musikk-Kultur lanserte i førre veke ei undersøking om bruken av norske og internasjonale dirigentar. Her fann dei at 13,5% dirigentar som var innom norske orkester i 2007 og 2008 var nordmenn, medan 86,5% var utanlandske.
Representantar frå Stavanger Symfoniorkester og Oslo-Filharmonien meiner talet vera så lite, tatt i betraktning den internasjonale marknaden orkestra forheld seg til. Marit Gaasland i Oslo-Filharmonien har vidare ved om statistikken som føreligg tek inn over seg at bruken kan vera større enn den som er målt hjå Musikk-Kultur, samt at utviklinga over 20 år har vore positiv.
Redaksjonssjef i musikk i NRK, Alf Magnus Reistad, stiller seg imidlertid kritisk til rolla orkesterrepresentantane har innteke.
— Beundringen for det utenlandske er fremtredende når det gjeder dirigenter, solister og verk som fremføres. Man tar det for gitt at de utenlandske dirigentene er bedre enn de norske. Men det er ingen som stiller spørsmålet om hvorfor det er slik, seier han til Ballade.
Reistad meiner orkestra pliktar å leita etter svar, og trur ei løysing kan sjåast i Finland, som har ei rekkje gode dirigentar.
— Ser man på dirigentrekka i et finsk symfoniorkester, vil man oppdage at de nesten bare bruker finske dirigenter. Man har på et eller annet tidspunkt bestemt seg for å satse på sine egne, og det har gitt resultater, seier musikksjefen.
Han finn det trist, men symptomatisk, at ein dirigent som Eivind Gullberg Jensen må bli sjefsdirigent i Hannover før han vert invitert til Noreg. Vidare meiner han det er ein samanheng mellom synet på norske dirigentar og synet på den norske kulturarva generelt i orkestra.
— Finske dirigenter reiser ut og blir sjefer i den ene store instutusjoen etter den andre. Hva tar de med seg? Jo, musikk av Sibelius, Lindberg, og så videre. Parallelt med dirigentene blir altså finske komponister dyrket frem. På samme måte ville det være naturlig at norske dirigenter tok med seg norsk musikk utenlands, men det får de sjelden mulighet til: Hvilke ambisjoner har egentlig norske orkestre for å ta vare på sin egen kulturarv, spør Reistad.
Før nokon set seg ned og definerer om orkestrene sine retningslinjer, vil lite skje, trur Reistad. Difor meiner han Kulturdepartementet bør komma på banen, slik dei har vore tydelege overfor NRK.
— NRK har fått nye retningslinjer. Som før skal 35% av det vi spiller være norsk, men der vi før slapp unna med at det ble definert som norsk dersom utøverne var norske, er det nå lagt til at også musikken og tekst må være norsk. Dersom jeg var Anniken Huitfelt, ville jeg satt inn en tilsvarende formulering i retningslinjene for orkestre.
Ledige stillinger
I mellomtida vil kan henda dei nye reglane i NRK ha god innverknad, vonar Reistad.
— Etter at regelen er innført, kommer vi til å slite med å fylle kravene våre dersom orkestrene bare kommer med sine Beethoven- og Sibelius-symfonier. Da kan vi rett og slett ikke gi orkestrene de store sendeflatene på P2.
Har du forståing for at orkestra representerer – og ynskjer å tilby – utdrag frå ein kulturarv strekkjer seg utanfor den norske?
— Jeg har stor forståelse for det, og mener ikke at man skal ha en nasjonalistisk isolasjonspolitikk i norsk musikkliv. Men regningen blir ikke betalt av østerriksk eller tysk statskasse. Orkestrene får hundrevis av millioner for både å representere den europeiske kulturarven og å videreutvikle den norske. Det er ingen andre som tar seg av det siste. Da er det klart at dette blir spesielt viktig.
