Illustrasjonsbilde. Foto: Kristian Dugstad / TONO(Foto: Kristian Dugstad / TONO)
Men det er fortsatt potensiale for å vokse mer, mener IFPI, og peker på videostrømming.
For et par uker siden ble IFPI Norge årsrapporten for 2017 lagt frem. Den viser fortsatt vekst i musikksalget i Norge. Men ser man på tidligere rapporter oppdager man at veksten på 3,7 prosent er langt lavere enn hva man kan finne for bare halvannet år siden. Første halvår i 2016 var økningen i musikksalget på 7,8 prosent, mens 2016 samlet endte på en vekst på 6,2 prosent fra året før.
– Er veksten i den norske musikkbransjen i ferd med å flate ut?
– Tallene viser jo at det har flatet noe ut fra 2016 til 2017. Men vi ser fortsatt et potensial, og det store potensialet ligger i at det fremdeles er altfor lite inntekter fra den massive bruken av musikk i videostrømmingstjenestene, sier direktør Marte Thorsby i IFPI.
Marte Thorsby Foto: IFPI (Foto: IFPI)
Hun peker på at det fortsatt er strømming som øker mest i Norge, slik at dette markedet heller ikke kan sies å være mettet.
– Og det er fortsatt et stykke igjen til vi er på samme nivå som de gyldne årene rundt årtusenskiftet. Så det fortsatt noe å hente.
Les også: Fortsatt vekst i musikksalget
– Denne utflatingen ser vi også i de globale tallene. Er Norge en del av en internasjonal trend?
– Å operere med globale tall gir et skjevt bilde i de ulike markedene. Store nasjoner som Tyskland og Japan har fremdeles et dominerende fysisk marked, mens Skandinavia har vært ledende på strømming siden Spotify inntok markedene i 2008-2009. Det er store forskjeller mellom de ulike territoriene, og i noen av de store markedene har strømming et enormt potensiale. Men på verdensbasis er nå digitalt salg større enn fysisk salg.
Norskandelen har imidlertid sunket, fra 26,3 prosent i 2015 til 21 prosent i fjor.
– Sliter norsk musikk med å nå opp i strømmemarkedet?
Ledige stillinger
– Nei. Alt over 20 prosent er en bra norskandel. Vi var jo nede i 10-12 for noen år siden, så dette er bra. Og vi ser fremdeles norske artister som etablerer seg bra også i utlandet. Norsk musikk kommer til å hevde seg også i årene som kommer.
Daniel Nordgård Foto: UiA (Foto: UiA)
Prisvekstpotensiale
Førsteamanuensis Daniel Nordgård ved Universitet i Agder mener heller ikke at det er grunn til bekymring over at veksten i musikkbransjen har flatet litt ut.
– Det er flere som har antydet at strømmemarkedet i Norge er mettet. Men jeg tror ikke det. Det kan hende man har nådd et metningspunkt når det kommer til utvidelse på antall abonnenter, men det er et stort vekstpotensial når det kommer til pris, sier Nordgård.
Spotify økte da også prisene 1. mai for nye abonnenter i Norge. Mens allerede eksisterende abonnenter vil få en økning fra 1. juli i år.
– Dette vil sannsynligvis slå ut som en betydelig vekst i inntektene allerede neste år. Altså for rapporten for 2018.
– Men ser du noen forklaring på hvorfor det flater ut nå?
– Jeg vil tro at stagnasjonen, eller det at du ikke ser den samme veksten, handler om at vi har hatt en veldig bra vekst lenge. Samtidig skal man huske at man ikke skal lenger tilbake enn til 2014 for å se at det ikke var vekst i det hele tatt. Dette trenger derfor ikke være noe mer enn en endring i form av et enkelt «uår» som man har sett tidligere, og så har veksten tatt seg opp igjen etterpå.
– IFPI peker selv på at potensialet ligger i vekst i inntekter fra blant annet Youtube?
– Jeg tror det er helt riktig. Youtube er en konkurrent til premium-abonnentene. Samtidig må man jo spørre seg om hvem det er i Norge som ikke har hverken Spotify eller Tidal noe liknende, og som heller bruker Youtube.
– Sannsynligvis er dette snakk om veldig unge mennesker som bor hjemme hos foreldrene, sine ikke har kredittkort eller som ikke tjener egne penger. En mulig inngang da ville snarere være å videreutvikle Spotifys familieabonnementsløsninger. Det ville, sammen med en lisensavtale med Youtube, gi et større vekstpotensial.
