– LÅTSUKSESSER FLAGGER UT: Aslak Klever representerer blant andre Synne Vo, Lars Rosness, Staysman og Victoria Nadine – og andre låtskrivere/produsenter som skriver for internasjonale artister. Eksempler på det siste er hits for Sabrina Carpenter, John Legend, David Guetta, BTS, Kygo, Ava Max og Alan Walker.(Foto: Leif Haaland)
– TONO må forholde seg til hele faktagrunnlaget – også når det er ubehagelig. Det skriver forlegger Aslak Klever i dette innlegget.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Innlegget publiseres etter at flere medier har omtalt uenigheter internt i Tono – en oppsummering kan leses her. Tono har et eget tilsvar til saken i Finansavisen. Det er innholdet i det siste Klever kommenterer i dette innlegget.
Tonos styreleder svarer her – og administrerende direktør svarer her.
Av Aslak Klever, Popular Demand, og styremedlem i Populærkomponistene
Når TONO og Willy Martinsen er ute med det de selv omtaler som fakta, så er det viktig at de faktisk forholder seg til fakta. Men det viser seg gang på gang at organisasjonen har meget selektiv hukommelse. Jeg vil her ettergå noen av Tonos Willy Martinsens utsagn.
– Tonos vedtekter slår fast at alle sjangre skal likebehandles. Willy Martinsen
Ja, Willy, TONOs vedtekter slår fast at alle sjangre skal likebehandles, og følge Lov om kollektiv forvaltning som ble innført i 2021. Her omtalte de det selv. Men fakta er at TONO begynte ikke å likebehandle musikk på tvers av sjangre i henhold til loven før høsten 2025, da de avskaffet det som het «subsidierte puljer», og «urfremføring». Styreleder Ole Henrik Antonsen, som nettopp har fratrådt, har selv redegjort både på NOPAs nettsider og i podcast for hvordan opphavspersoner kunne får 36 ganger mer betalt om de maksimerte TONOs subsidier på en finurlig måte.
Men la oss altså ha det klart: det er godt under 12 måneder siden TONO fjernet mekanismer som forfordelte visse sjangre ovenfor andre. Videre har TONO omfordelt royalties til opphavspersoner lovstridig i fire år etter at Lov om kollektiv forvaltning ble innført.
Det må også sies å være en klar omfordeling av midler når en lukket organisasjon med 400 medlemmer som såvidt har over 1% av totale TONO vederlag, sitter i posisjon til å forfordele seg selv med vederlag betydelig høyere enn det deres egne medlemmer får inn. Så ja Willy, vedtektene slår fast at sjangre skal likebehandles, men dere bør kanskje komme dere ned fra den høye hesten deres.
– Det er årsmøtet som avgjør hvordan Tono skal styres, og et hvert medlem kan foreslå endringer i regelverket før et hvert årsmøte. Willy Martinsen
At TONO henviser til eget årsmøte er en morsom detalj. Vi snakker om et samvirke der tre organisasjoner har permanent flertall i styret, kontrollkomiteen, valgkomite, og diverse andre komiteer, og der en av disse organisasjonene betaler reise og opphold for sine medlemmer til Oslo for å delta på årsmøte. Her er det viktig å presisere at ved gjennomgang av denne medlemsorganisasjonens regnskap så kommer 96,5% av organisasjonens midler fra enten kulturelle midler i TONO, andre midler tildelt via diverse ordninger i Kulturdepartementet, eller så er de øremerket spesifikke prosjekt. Det blir derfor rett å si at uavhengige TONO-medlemmer selv betaler for å bli nedstemt på årsmøtet.
Når en i tillegg;
– tviholder på enhver mulighet man har for å stoppe mekanismer som for eksempel forhåndsstemming,
– TONOs egen valgkommite ikke klarer å forholde seg til gjeldende frister i henhold til Samvirkeloven,
– og styrets egne forslag sendes rett tilbake til blant annet NOPA-medlemmene, for å få dem til å stemme mot forslaget som TONO-styret nettopp la fram,
ja, da fremstår TONO-styrets forslag og ønske om endring fiktivt.
Ledige stillinger
Når utfallet av årsmøtene i praksis er gitt på forhånd gjennom faste maktstrukturer, blir henvisningen til medlemsdemokratiet lite overbevisende.
Tillit bygges gjennom åpenhet, etterprøvbarhet og vilje til å endre seg – ikke ved å fortelle medlemmene at problemene ikke finnes.
TONO mister medlemmer og kataloger til utenlandske søsterselskaper. At organisasjonen heller bruker betydelige ressurser på å tilbakevise denne utviklingen, tyder på at den oppfatter situasjonen som alvorlig.
Organisasjonen har ingen tillit blant de som skriver de aller største låtene, og popmusikken som folk konsumerer. Og som Finansavisens oversikt rettmessig viser, så har dette vært en problematikk de har hatt siden midten av 80-tallet. Det har aldri vært attraktivt å være TONO-medlem, men i en mer og mer digital og transparent verden settes det i 2026 nye krav til rettighetsorganisasjoner enn tidligere. Da man kan bytte organisasjon ved få tastetrykk, alle verdens alternativ er tilgjengelige, og det er enklere for opphaverne og deres apparat å få innsikt i hva som forretningsmessig lønner seg for de.
Der norsk låtskriving har blitt ett eventyr – som i stor grad står for doblingen av TONOs inntekter de siste ti årene, så stilles det naturligvis også nye krav. For å sitere en av mine egne klienter etter at han flyttet sin katalog ut av landet i 2022:
– STIM er som en Apple-butikk, TONO er Sovjetunionen.
Når man står ovenfor en krise, så kan man håndtere den krisen på to måter: man kan lukke øynene og ignorere den, og fortelle seg selv at «alt er ok», eller så kan man faktisk håndtere krisen, jobbe for å bli bedre, og endre seg i takt med verden rundt seg. Det eneste som har fått TONO til å rikke seg en millimeter de siste fire år er ekstremt press fra egne medlemmer, og at låtskrivere forsvinner ut døren.
– Listen «Disse har forlatt Tono» er ikke korrekt. Den blander sammen personer som har flyttet hele virksomheten sin til utlandet gjerne av praktiske årsaker fordi de bor i et annet land. Willy Martinsen
TONO må gjerne komme med unnskyldninger om hvorfor folk har meldt seg ut, men de spør ikke seg selv hvorfor svenskene ikke har samme problem. Abba er fortsatt medlem av STIM, Max Martin er medlem av STIM, Swedish House Mafia, Zara Larsson, Tove Lo, Icona Pop, og Avicii var medlem av STIM. Sist jeg sjekket oppholdt få av de seg i Sverige på permanent basis, men det er klart, flytting er en fin unnskyldning for TONO å ha, i stedet for at de må se seg selv i speilet og ta en reality check.
Splitt-medlemskap er jo også en artig ting å snakke om. Martinsen legger det frem som om medlemmet da har valgt å bli værende hos TONO fordi de gjør en så fantastisk god jobb. Enhver annen oppegående bedrift hadde sett på dette som at kunden ikke stoler nok på bedriftens kompetanse til å la de forvalte mesteparten av sine inntekter, den delen som faktisk har betydning for en internasjonal låtskriver.
Her er det viktig at vi også legger en mye repetert påstand fra TONO død. TONO gjentar gang på gang i en rekke forum at «man ikke har noe å tjene ved å flytte sin norske katalog utenlands». Dette medfører ikke riktighet: Flytter man sin katalog vil også de digitale pengene fra Norge (fra Spotify, Apple, Tidal, Deezer osv) gå direkte til organisasjonen man flyttet til. Så flytter man for eksempel musikken sin til Sverige eller England, så vil de digitale pengene fra Norge gå rett til disse organisasjonene, og aldri være innom TONO. Har da organisasjonene i disse landene lavere administrasjonskostnader, og lavere kulturelle midler, så vil man tjene penger på å bytte, også på den norske delen av inntektene sine.
– Faktum er at Tono bruker samme lisensieringsenhet for strømmetjenester som for eksempel svenske Stim, ICE Licensing. Willy Martinsen
På TONOs managerforum i 2022 kommenterte jeg, i plenum, til TONOs daglig leder Karl Vestli, og sjef for medlemsservice Jan-Espen Storo, at vi så en inntektsøkning på 12 –15% hos tre opphavene som vi nettopp hadde flyttet utenlands. Svaret jeg ble møtt med av TONO var at Polaris Hub som de den gang benyttet seg av på en del digitale avtaler hadde eksakt samme rater som alle andre utenlandske konkurrenter. Våre klienters regnskapsførere og revisorer så noe helt annet. TONO gjorde så en utredning i 2025, der de så på om det lønnet seg å bytte organisasjon. De gikk ut til større medlemmer som hadde murret og vist til den kommende rapporten, og fulgte opp med samme informasjon på sine årlige forlagsforum og managerforum. Men rapporten kom aldri. TONOs styremedlemmer vet at rapporten raskt ble begravd av styret da den viste de samme tallene vi hadde vist til. Resultatet ble at TONO byttet til ICE, som representerer svenske STIM, britiske PRS og tyske GEMA. Vi oppfordrer naturligvis TONO til å fremlegge rapporten.
Det gjør noe med tilliten når en slik prosess tar tre år. Hvorfor har ikke TONOs ansatte kompetansen til å gå opp denne løypen på egen hånd? De burde ha medlemmers beste interesse for øyet, og de burde ha ett mantra: Mest mulig penger, utbetalt til sine medlemmer, raskest mulig. Dessverre holder organisasjonen fokus i helhet et helt annet sted, nemlig å tviholde på politisk makt slik at man kan omdisponere medlemmenes royalties inn til kulturelle midler. Heller drive kulturpolitikk, med det som strengt tatt er private midler som burde vært utbetalt til medlemmene. Det er ekstra gøy at Willy Martinsen i media påberoper seg å ha «like gode avtaler» som konkurrenter i en periode der samtlige TONO-medlemmer, uansett hvilken gruppeforening og fraksjon de måtte tilhøre, har fått sine digitale royalties utsatt (se dokumentasjon på lenke fra TONO nedenfor). Ikke bare én gang, men kontinuerlig over de siste sek småneder. TONO sliter med å komme seg á jour og klare den mest grunnleggende jobben de har: å behandle data, og utbetale pengene til sine medlemmer i tide.
Willy Martinsen skriver at han ønsker å korrigere fakta. Nettopp derfor er det avgjørende at også TONO forholder seg til hele faktagrunnlaget – også når det er ubehagelig. De siste årene har organisasjonen først endret praksis etter betydelig press fra egne medlemmer og etter at profilerte låtskrivere har valgt andre forvaltningsselskaper.
Dersom TONO ønsker å være det naturlige førstevalget for norske låtskrivere, komponister og musikkforlag, holder det ikke å avvise kritikk. Tillit bygges gjennom åpenhet, etterprøvbarhet og vilje til å endre seg – ikke ved å fortelle medlemmene at problemene ikke finnes.
Norsk Komponistforening ber sine medlemmer stemme ned forslag på TONOs årsmøte forslag
Tono er den sentrale kollektive rettighetsforvalteren for musikk i Norge. Willy Martinsen er kommunikasjonsdirektør i Tono, og er den som har forfattet selskapets tilsvar i Finansavisen, etter at avisa publiserte en kritisk sak om fordelingsnøkler og årsmøtevedtak i Tono.
Administrerende direktør i Tono er Karl Vestli. På årsmøtet 9. juni 2026 fratrådte styreleder Ole Henrik Antonsen, ny styreleder i Tono er Tom Hugo Hermansen.
Striden om fordeling av makt og penger i Tono ble først omtalt av Finansavisen.
