Tobi Pfeil og Claudia Cox i duoen Only Slime.(Foto: ©©©_SLIME_©©©)
Only Slime – utforsker seg selv og publikum gjennom kunst
Tobi Pfeil (33) og Claudia Cox (34) i duoen Only Slime vil transformere seg til noe nytt i kunsten.
Ballade publiserer de kommende dagene seks intervjuer produsert av studenter ved Institutt for musikkvitenskap (IMV), Universitetet i Oslo. Tekstene er blitt til i et samarbeid mellom IMV, Ultima og Ballade, der musikkskribentene og kritikerne Torkjell Hovland og Bodil Maroni Jensen har vært mentorer og sparringspartnere for studentene. Kunstnerne som er intervjuet er aktuelle i forbindelse med Ultimafestivalen 2025. Dette intervjuet er laget av spirende musikkskribent Christiane Ingebretsen.
Red. mrk.: I tillegg til Ingebretsens intervju med Only Slime, var Ballade-frilanser Thomas Kolbein Bjørk Olsen på prøvene til Dragonblood nylig. Les reportasje fra det her.
Hva er meningen med livet?
I juni vant Only Slime Norsk Komponistforenings pris Årets verk for dataoperaen AFTERLIFE. Dette er et scenisk verk med elementer fra ulike kulturer, mennesker og sjangre.
For de som har sett AFTERLIFE, er det ingen tvil om at duoen Tobi og Claudia er opptatt av store eksistensielle spørsmål. Hva er min plass her i livet? Hva skjer etter at vi dør?
Selv om estetikken i AFTERLIFE er snever, som Tobi kaller den, er historien som fortelles universell, mener hen. Det er grunnen til at kunsten deres har fått et vidt publikum, tror de begge. Denne høsten kommer de med ny forestilling, Dragonblood.
Hvorfor slim?
– Vi elsker slim, bokstavelig talt elsker det! utbryter Claudia før de overlapper og fullfører hverandres setninger når de forklarer hvordan navnet Only Slime ble til.
Bilde fra visuelt produksjonsmateriale til Only Slimes AFTERLIFE på Det Norske Teatrets Scene 3. (Foto: Only Slime / Det Norske Teatret)
I utgangspunktet tenkte de på ordet Slime, men ettersom navnet allerede var tatt av noen andre på streamingtjenesten Spotify, brukte de Only Slime i stedet.
– I Only slime-prosjektet er vi oss selv. Vi elsker å kle oss på nye rare måter og synge med forvrengte stemmer. Vi elsker å leke med vår egen identitet. Å tweake den, å skifte den, å jobbe med den, det er egentlig det Slime-prosjektet handler mye om, forteller Tobi.
De ønsker ikke å begrense seg til merkelapper som musikere, teaterfolk, komponister, og liker generelt ikke å bli satt i bås. Dette har kanskje en sammenheng med deres egen identitet, er noe de spør seg om.
På samme måte som slim kan omformes til noe nytt, formes også kunsten deres gjennom ulike uttrykk. De ønsker å teste ut elementer og virkemidler fra både opera, teater, elektronika og andre uttrykksformer i kunsten sin.
Ledige stillinger
– Jeg tror mye av Only Slime-prosjektet handler om hvem vi er hvis vi er fryktløse og bare gjør det vi har lyst til, sier Tobi. – Vi har alltid hatt lyst til å gjøre det vi gjør fordi det er spennende, og fordi det er noe å utforske. Only slime har på en måte vært vårt svar på å ikke passe inn i noen kategori, tror jeg. Vi har laget vår egen slimete kategori hvor vi kan gjøre alt mulig.
Inviterer publikum inn i kunsten
I år har duoen fått arbeide på Det Norske Teatret i Oslo, da også med andre skuespillere og på andre måter enn tidligere. Med høstens forestilling går de mer tilbake til musikken igjen.
– Nå med Dragonblood blir det litt mer tilbake til Slime-style, sier Claudia mens hun titter bort på Tobi, som fortsetter:
– Det som slår meg med måten vi jobber på, er at vi begge har utforsket ulike uttrykk.
Only Slimes Claudia Cox og Tobi Pfeil utforsker mange kunstneriske uttrykk i både musikken og det sceniske, samt i måten de formidler til og involverer publikum i forestillingene. Bildet er fra overrekkelsen av Komponistforeningens Årets verk-pris. (Foto: Renate Madsen)
Claudia har spilt klassisk fiolin og er glad i forskjellig type musikk, alt fra barokkmusikk til elektronisk musikk, hyperpop og metallprog-band.
– Jeg har også drevet med akrobatikk og har jobbet mye med en gruppe i Wien. Klassisk musikk og akrobatikk er en litt rar sammensetning. Men gøy!
– Jeg spilte mye frijazz en periode, og så har jeg studert Multimedia Composition som også er utrolig smalt. Det vil si samtidsmusikk med programmering. Hvis jeg prøver å analysere litt utenifra, tror jeg det vi driver på med nå, er at vi bruker disse hyperinteressene våre og prøver å bake dem inn i noe som er mye mer universelt og forståelig for flere folk, legger Tobi til.
Duoen ønsker å skape musikk som skal være tilgjengelig for publikum, som skal engasjere, men uten å være for kommersiell. Å fortsette selv om det føles skummelt er noe av motivasjonen for å lage Dragonblood, et stykke hvor de utforsker nye måter å inkludere publikum på ved å bryte den fjerde veggen i et interaktivt samspill.
– Vi har snakket mye om hvordan musikken er en vei for å være seg selv. Altså å skape et rom hvor man får være seg selv. Folk er fanget i de versjonene av seg selv som er konstruert til å fungere i et samfunn, mener Tobi.
– Noe vi fant ut med avatarene i AFTERLIFE, for eksempel, er at de fungerer som en slags maske, sier Claudia.
– Da har man mulighet til å si hva enn man ønsker å si, og som man kanskje ikke ville hatt mulighet til å si i en vanlig samtale. Det treffer annerledes, og det er lettere å pirke borti vanskeligere tematikker.
Only Slime i AFTERLIFE. (Foto: ©©©_SLIME_©©©)
Tobi fortsetter: – Claudia og jeg har snakket mye om å kanalisere. Egentlig betyr det at vi forsvinner. At selvet går bak for å gi plass til noe annet, og det føler jeg ofte på grunn av publikums deltaking i rommet. At det er deres energi som fremkaller hva de har lyst til å se, noe som igjen bestemmer hvem vi er på scenen. Det er en rar mekanisme.
Hen drar inn et eksempel fra sporten, og sammenligner opplevelsen de har som scenekunstnere med hvordan energien fra store folkemengder motiverer løperen.
– Selvfølgelig er det givende å utforske en karakter, men enda mer spennende er det, og som vi nok er mest opptatt av, hvordan jeg kan frigjøre noe i deg som publikummer ved å kanalisere en type energi. Hva er det du kan oppleve gjennom meg eller en skuespiller på scenen?
Hvis duoen skal beskrive Only Slime med tre ord, kommer de frem til «transformative art project». Nøkkelordet er transformasjon, sier de, og forklarer at omformingen og omskapingen skjer i et fryktløst rom hvor de kan utforske identitet og bruke musikk som verktøy for at folk skal kunne utforske seg selv.
Les mer om Dragonblood og forestillingene hos Det Norske Teatret og hos Ultima, om duoen Only Slime, samt Ballades reportasje fra prøvene til Dragonblood her.
