Kan Frankrike bli det nye Tyskland for norsk jazz? Eller ligger vårt neste store marked nærmere enn man tror?

Veien videre: Kathrine Synnes Finnskog, Music Norways direktør (t.v.), og Gry Bråtømyr, daglig leder i Norsk jazzforum, er godt fornøyd med partnerland-deltagelsen på Jazzahead, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Gratulerer med den internasjonale jazzdagen! For åtte år siden bestemte UNESCO og Herbie Hancock at 30. april skulle være jazzens dag. Og siden har den blitt markert årlig verden over.

For norsk jazzbransje er det bare en fortsettelse av festen som startet torsdag forrige uke i Bremen. Jazzahead ble en triumf, og når Tyskland nå er erobret en gang for alle, hvor går veien videre?

119 musikere fordelt på 26 band representerte Norge på Jazzahead i år, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Ballade oppsummerte Jazzahead og snakket om fremtiden med Gry Bråtømyr, daglig leder i Norsk jazzforum, Kathrine Synnes Finnskog, Music Norways direktør og Karl Seglem, musiker og plateselskapsdirektør, rett før de pakket sammen i Bremen.

– Å være partnerland på en av verdens viktigste møtesteder for jazz. Ble det som forventet?

– Det ble mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på i forkant, sier Bråtømyr.

– Men hvor bra det har gått ser vi nok først om en ukes tid etter at vi har kommet hjem. Jeg er ekstremt fornøyd med hvordan Norwegian Night på torsdag fungerte og nivået som ble levert der. Det var en utrolig god stemning og artistene hadde det kjempegøy. Det er viktig for meg når jeg drar herfra at artistene har hatt en god opplevelse, mener hun.

– Vi skal sette et kulturelt fotavtrykk i Tyskland i år, og det mener jeg vi har klart på Jazzahead. Vi har fått bekreftet hvilken posisjon norsk jazz har, og utnyttet flyten vi har internasjonalt akkurat nå. Artistene kom godt forberedt, de hadde gjort hjemmeleksa si, de har trimmet settet sitt, de har tatt med egen lydmann, de har laget flyer, de har stått på stand. Det er en imponerende innsats de har lagt ned, forteller Synnes Finnskog, og legger til:

– Jeg opplever at det er en raushet i norsk musikkbransje akkurat nå, hvor det er en kultur for å hjelpe hverandre og dele nettverk, kontakter og kunnskap. Jeg tror det kommer av at vi har fått til noe ute, og at det har gitt oss selvtillit. Vi har kommet langt og profesjonalisert måten å bygge nettverk på som gjør at vi faktisk møter beslutningstakere og kan få til kjøp/salg.

Hun forteller at et selskap har fortalt Music Norway at 80 % av deres internasjonale bookinger gjøres på Jazzahead. Et annet har fortalt at de bruker 30.000 kroner på å være tilstede i Bremen, og forventet å ha solgt for en halv million når de kommer hjem.

– Vi har mye å gå på i Europa
– Dette er en internasjonal bransjemesse hvor 60 land er representert. Vi har ikke lagt en strategi land for land, men man har helt klart en strategi for at det ikke er en idé å tenke alle land samtidig, men jobbe marked for marked, forklarer Bråtømyr.

– Jeg syns norske artister har blitt flinkere til nettopp det, at de ikke tenker at de må til Japan den ene uka, Australia den andre og Tyskland den tredje. Det handler mye om å lage en plan for hvor man vil. Frankrike er det største jazzmarkedet i Europa. Det er større enn Tyskland. Men det er ikke det største markedet for norsk jazz, så vi har mye å gå på når det gjelder resten av Europa, konstaterer Synnes Finnskog.

Norsk jazzforum vil jobbe aktivt mot Frankrike, og ser blant annet på hvordan de kan få til mer utveksling mellom franske og norske festivaler og klubber. Gry Bråtømyr nevner også at Nordic Jazz Comets, som har vært et showcase-samarbeid mellom de nordiske landene siden 2000 har blant annet hatt showcaser i Berlin og London de siste par årene. Nå står Frankrike for tur.

Ta toget til spillejobb
– Vi har også veldig mye å gå på i Norden. Music Norway har har akkurat hatt et nordisk styremøte på messa med våre nordiske eksport-kolleger i NOMEX, og vi snakket mye om hvordan vi kan bli flinkere til å jobbe i det intranordiske markedet, altså med oss selv, forteller Kathrine Synnes Finnskog.

Norsk jazzforum ser også at mer lokal satsing kan være smart. Bråtømyr har også hatt møter med sine nordiske kolleger.

– Vi må lage konkrete prosjekter hvor vi spiller på hverandres jazzscener, hvor norske jazzmusikere spiller i Danmark, danske i Sverige osv. Man må begynne å tenke at man tar toget til spillejobbene. Vi har fantastiske markeder vegg i vegg. Det må utnyttes, mener hun.

– Svaret på hvilke områder vi skal satse på fremover er det likevel artistene som har. Det handler om hvor de vil dra. Det er deres ambisjoner som bygger vår strategi, legger Synnes Finnskog til.

– Men vi kan være med på å ta initiativ som kan åpne markeder. Det er også det Jazzahead handler om; å finne de tre menneskene i Frankrike som kan gi oss en mulighet, fortsetter hun.

Karl Seglem spilte en solokonsert på Jazzahead i 2008. På torsdag, elleve år senere, returnerte han med Karl Seglem Band. Mellom konsertene har han vært tilstede på messa som plateselskapdirektør åtte-ni ganger, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Forventer effekt
Karl Seglem gjorde en solokonsert på Jazzahead i 2008. Siden har han deltatt på messa som plateselskapdirektør åtte-ni ganger. I år sto han igjen på scenen med Karl Seglem Band under Norwegian Night.

– Jeg svever enda etter den konserten. Å spille for 800 mennesker som sitter knyst og lytter, det er en drøm for en musiker å oppleve.

Han mener det er stor forskjell å delta på messa som bransjeperson og det å opptre som musiker.

– Å få spille gir virkelig mening på en plass som dette, og dette var har vært et absolutt høydepunkt i Jazzahead-historien min, forteller Seglem.

Karl Seglem beskriver konserten på Norwegian Night som det absolutte høydepunkt i løpet av hans elleve år lange Jazzahead-historie, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

– Hadde konserten din vært helt fullsatt om det ikke hadde vært norsk fokus i år?

– Det tror jeg nok ikke. Det hadde ikke vært helt fullt, nei.

Med over ti års erfaring på messa vet han at man må jobbe knallhardt i etterkant for å holde det forretningsmessige varmt. Men at man samtidig må jobbe langsiktig og ikke stresse.

– Hva slags ringvirkninger tror du at du fikk spille igjen kan gi?

– Jeg har spilt lenge og jobba mye i Tyskland. Jeg tror det var mange som var på konserten som kjente navnet mitt, men som ikke hadde sett meg live. Så jeg håper at det kan åpne noen dører til festivalmarkedet og at det går an å legge opp turneer hvor jeg kan spille på nye plasser. Jeg vil bli veldig overraska om det ikke skjer noen ting, eller hvis det ikke blir lettere å nå ut etterpå. Jeg håper det kan gi drahjelp til ny plate og turné neste år, avslutter Seglem.

Stinn brakke da Karl Seglem Band spilte på Schlachthof under Norwegian Night, © Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret

Publisert:

Del: