KRONIKK: – Den dagen CD-en eventuelt er historie, finnes det ikke et offentlig finansiert alternativ i bibliotekene, skriver leder av Norsk musikkbibliotekforening, Frida Røsand.

© Åge Hojem

Stilner musikken i norske bibliotek? Et betimelig spørsmål siden det nå er to år siden det ble slutt på en ordning som hadde som mål «å øke kjennskapen til – og spredningen av norsk musikk» da den ble etablert for 28 år siden. Vi snakker om nedleggelsen av innkjøpsordningen for musikk som brått gjorde at over to hundre albumtitler ikke lenger ble innkjøpt i hundrevis av eksemplarer og distribuert til bibliotek i hele landet.

Norsk musikkbibliotekforening ønsker til tross for dette politiske vedtaket at musikken fortsatt skal ha sin plass i bibliotekene sammen med annet bibliotekmateriale.

En lovpålagt formidling
Musikk har en lang historie i norske bibliotek. Det eldste dokumentet i Gunnerusbiblioteket i Trondheim (Norges eldste vitenskapelige bibliotek) er et fragment med noter på, datert til ca. 1000-tallet.

Nasjonalbiblioteket har i følge sitt mandat som oppgave å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre publisert innhold innenfor alle medietyper, og folkebibliotekene er lovpålagt å formidle kulturuttrykk. De skal i følge «Lov om endringer i lov om folkebibliotek” av 21. juni 2013 «… ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.»

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

Endret innpakning
Den teknologiske utviklingen har ført til at innpakningen av kulturuttrykk og informasjon er endret. I mange fag- og forskningsbibliotek har elektroniske dokumenter dominert i mange år, og nå har også folkebibliotekene startet med e-bøker til utlån.

Ordningen med e-bøker er et prøveprosjekt og en tilleggsavtale til innkjøpsordningen «Ny norsk skjønnlitteratur for vaksne» som er en av innkjøpsordningene som Norsk kulturråd administrer.

Tidligere fantes det altså også en innkjøpsordning for innspilt musikk. Den startet i 1985 under navnet «Innkjøpsordningen for fonogram». I 2009 ble ordningen utvidet, og den endret samtidig navn til «Innkjøpsordningen for musikk».

Les også: Ei uklar omlegging

Alle norske bibliotek som ønsket det kunne bli mottakere av denne «platepakken» som kom fire ganger i året. Den beste musikken i alle sjangre ble spredt utover i hele landet. CD-ene sto framme i hyllene i alt fra små filialer på de minste stedene til store musikkavdelinger i de store byene, og brukerne kunne låne med seg musikken hjem eller lytte til den på biblioteket. Mang en bibliotekbruker har fortalt at de via bibliotekene har blitt kjent med musikk som de ikke hadde hørt før, eller som de ikke visste at de likte. Det kostet ingen ting å låne med en bunke CD-er hjem, og etterpå gikk turen gjerne til platebutikken for å kjøpe det som var av interesse å eie.

Overraskende avvikling
Innkjøpsordningen for musikk ble imidlertid avviklet og omgjort til en tilskuddsordning for innspilling/utgivelse av musikk høsten 2011. Avviklingen kom som en stor overraskelse på bibliotekene ettersom det så sent som våren 2011 på Norsk lydarkivkonferanse i Bergen ble gitt signaler fra Norsk kulturråd om at en overgang til digital formidling av den innkjøpte musikken var like rundt hjørnet. I St.prp. 1 (2010-2011) står det nemlig: «Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene.» Det ble tilsynelatende jobbet med denne etableringen langt inn i 2011.

Les også: Ut med CD-er, inn med hva?

Høsten 2011 kan vi lese følgende St.prp. 1 (2011-2012): «Tilbudet av digitale musikktjenester som gjør musikk enkelt tilgjengelig for publikum utvikles stadig og er i kontinuerlig endring. Overgangen til salg av digitale tjenester har konsekvenser for all produksjon og formidling av musikk. Departementet har i samråd med bransjeorganisasjonene, FONO og IFPI, derfor kommet til at det ikke er behov for å igangsette en prøveordning med digital formidling av musikk i bibliotekene nå. Midler som tidligere har vært satt av til dette vil gå inn i den nye tilskuddsordningen for innspilling/utgivelse av musikk.»

Resultatet av omgjøringen av ordningen er at:
• Det nå er opp til hvert enkelt bibliotek å avgjøre om innkjøp av CD-er med norsk kvalitetsmusikk skal følges opp
• Norsk kvalitetsmusikk ikke er tilgjengelig i digital form i norske offentlige bibliotek. Den eneste måten å få tilgang til, og lytte til “digital” musikk på, er å benytte en kommersiell strømmetjeneste
• Det er opp til musikerne selv å avgjøre om de de vil bruke noe av publiseringsstøtten til markedsføring via bibliotekene

Den dagen CD-en eventuelt er historie, finnes det ikke et offentlig finansiert alternativ i bibliotekene. Tilgjengeligheten av norsk musikk i bibliotekene reduseres altså på grunn av den teknologiske utviklingen.

Les også: Etterlyser digital ordning

Norsk kulturfond skal styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig. Ved hjelp av innkjøpsordningene og bibliotekene får de gjort nettopp dette: Spredt litteratur som trykt materiale (bøker, tidsskrifter), og nå også e-bøker, ut til allmenheten. Fra 1985-2011 brukte Kulturrådet også bibliotekene til formidling av musikk.

Behov for politisk vilje
Norsk musikkbibliotekforening mener at det uavhengig av format skal være like naturlig å finne Grieg som Ibsen i norske bibliotek. For at Grieg skal dokumenteres med lyd, så trengs det musikere, produsenter, teknikere osv., og disse skal naturligvis ha vederlag for den jobben de gjør, og de rettighetene de har på framføring/tolkning/innspilling. Bibliotekene har alltid betalt rettighetshaverne for de dokumentene og det innholdet som de har gjort tilgjengelig, og det skal de fortsette med selv om innpakningen endres. Det må tas høyde for dette i bibliotekenes mediebudsjetter, og det må være politisk villighet til å styre pengestrømmen fra statsbudsjettet til kulturfondet slik at Norsk kulturråd får mulighet til å utføre sitt mandat.

Gratis kunnskapsformidling, informasjon og kultur til folket er grunnideen i folkeopplysningstanken, og en av de viktigste forutsetningene for demokratiet. Vi må ikke miste musikken på veien når andre uttrykk klarer å finne finansieringsmodeller og tekniske løsninger i den digitale hverdagen.

Frida Røsand er leder av Norsk musikkbibliotekforening

Kilder:
Gunnerus historie
Nasjonalbibliotekets mandat
Lov om endringer i lov for folkebibliotek
Kulturrådets pressemelding: Utvider prøveprosjekt for e-bøker.
Innkjøpsordningene for litteratur
Om kulturløftet
Fra lovdata om folkebibliotek

Publisert:

Del: